Rødt-politiker Mímir Kristjánsson besøkte frikirke: – Jesus var ikke sosialist

Torsdag kveld er det smekkfullt i salen i Oslo Misjonskirke Betlehem på Oslos østkant.

Så fullt er det, at det til og med er blitt satt ut to titalls stoler på scenen.

Dørene inn til lokalet lukkes.

Summingen fra 250 mennesker svinner bort.

– Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn, sier en mann, stående midt i salen.

Gjennom demonutdrivelser, brødundre, undervisning, korsfestelse og oppstandelse ledes publikum gjennom Markus evangeliet. Alle 16 kapitler.

Stor pågang

Ryktet om forestillinningen har spredt seg.

Til nå har 600 personer vært innom for å se den dramatiske opplesingen av Markus evangeliet i Oslo Misjonskirke Betlehem.

Nå skal det også settes opp ekstraforestillinger.

Byggesten

– Ikke til forkleinelse for skuespillerne, men det er teksten som er stjernen her, sier Rødt-politiker Mímir Kristjánsson til Dagen etter oppsetningen.

Sammen med kjendispsykolog Peder Kjøs er han blitt invitert til panelsamtale med pastor Erik Andreassen om evangelieteksten.

– Jeg har aldri forstått hvorfor noen skal benekte at dette har vært en viktig byggesten for samfunnet vårt. Det er vanskelig å se for seg dagens Norge uten disse tekstene og det kristne budskapet.

Mer enn det du eier

– Jeg er ikke enig i at Jesus var den første sosialist. Tekstene kan leses på ulike måter, påpeker Kristjánsson.

For ham selv er det særlig budskapet om at de siste skal bli de første, som politikeren setter pris på.

– Det er et veldig sterkt budskap. I dette ligger det et veldig radikalt menneskesyn, om at du er mer enn det du eier og pengene du har.

Han mener det treffer godt i tiden vi lever i, hvor veldig mye handler om kjøp og salg, folk er veldig opptatt av penger, og pengene dine ofte definerer hvordan du blir behandlet.

Utfordret autoritetene

Jesu opprørstrang mot de skriftlærde, var også noe stortingsrepresentanten bemerket seg.

– I dette ligger også kimen til mye av opplysningstiden: at man kan tvile på autoriteter.

Han drar en analogi til vår egen tid.

– Det er også grunn til i det moderne samfunnet å ikke være så autoritetstro i alle sammenhenger mot de skriftlærde i våre samfunn. Det er veldig mye fint i den tanken.

De skriftlærde forstår han som de som tar monopol på sannheten.

Var militant ateist

Kristjánsson vokste opp i bedehusbyen Stavanger, med salmesang og prestebesøk som en vanlig del skolehverdagen.

– Ingen har skade av å lære disse tekstene her, uansett hva du tror på.

Samtidig var Kristjánsson ateist i bibelbeltet. Og i sin ungdom var han ofte ute etter å debattere de kristne og sette dem på plass med inkonsekvenser i Bibelen.

– Jeg føler det har skjedd en liten omvending i meg selv. Jeg var mer militant ateist når jeg gikk på videregående. Nå har jeg fått en større interesse og aksept for det med tro. Jeg finner mye igjen i det kristne budskapet som stemmer overens med synet jeg har på verden.

Fra ekstrem ateisme

Psykolog Peder Kjøs forteller også om en fortid som arg motstander av kristendommen.

– Rundt konfirmasjonsalderen hadde jeg i perioder veldig lyst til å tro og var veldig søkende. Men jeg fikk aldri den resonansen. Derfor var det en periode der det var stikk motsatt. Litt sånn ekstrem ateisme, sier han til Dagen.

Også psykologen har senere i livet endret syn på Bibelen.

– Jeg leser disse bøkene mer som menneskelige og kulturelle dokumenter. Det er en måte å forstå verden på, som er veldig dyp.

Å finne sin plass

Han tror religion og psykologi handler om noe av det samme.

– Religionen er et forsøk på å forstå verden og vår plass i den. Psykologien er også det. Kristendommen gir ofte et svar på menneskets plass i verden, men jeg er mer opptatt av søken. Hvert menneske må finne sin mening og sin plass. I det ligger det ganske mye arbeid. Da trenger man rapporter fra andres reiser på jorden, og Bibelen er enn sånn rapport.

Barnslig

Den canadiske psykologen Jordan B. Peterson har brukt mye tid på å forelese om Bibelen.

Kjøs forteller at han har brukt mange timer på disse forelesningene. Lenge før Jordan B. Peterson ble et kjent navn.

– Måten han vever inn bibelfortellingene i den øvrige kulturhistorien, var spennende.

– Han ser på religion som et uttrykk for en slags menneskelig grunnfølelse som er nedfelt på mange måter i oss. Det er et rimelig syn på religion, og mer interessant enn at det bare er lureri for å manipulere. Det er barnslig.

Demonutdrivelser

Kjøs synes det var en flott forestilling.

Han har lest Markusevangeliet flere ganger.

Tidligere har det vært Jesu undervisning som har vært det Kjøs har fokusert på.

– I dag var det helbredelsene og demonutdrivelsene som trådte fram.

Klar agenda

– Vi har en agenda med å sette det opp, at folk skal få høre evangeliet, sier Erik Andreassen.

Han er pastor i Oslo Misjonskirke Betlehem, og ledet panelsamtalen med Kristjánsson og Kjøs etter forestillingen.

Han forteller at dette inngår i en strategi som kirken har med å gjøre det enklere å invitere med seg folk utenfra.

– Hvis Mimir Kristjánsson kan komme, blir det kanskje lettere for andre også.

Utenfrablikk

Etter hver forestilling har Andreassen hatt med seg ulike panel.

Søndag for to uker siden var statsminister Jonas Gahr Støre med for å høre sin egen kone i panelet, meldte Vårt Land.

– Jeg synes det er spennende å få et utenfrablikk på ting som for oss er veldig kjente tekster, sier pastoren.