Roy Jacobsen liker ikke merkelappene «kristen» og «ikke-kristen»

Noen måneder etter den store hjerteoperasjonen på Rikshospitalet dukker Roy Jacobsen opp på påskegudstjeneste i Nordstrand kirke. Han tusler bortover parketten og smiler som vanlig lurt.

Han hadde nylig, via VG, takket englene på Riksen og Ullevål for å ha reddet livet hans. Samtidig uttalte han at det hadde blitt noen refleksjoner rundt de mer metafysiske sidene ved livet.

– En nabo inviterte

Nå står han midt på kirkegulvet og titter mot alteret. Har hjertestansen ført en av Norges fremste forfattere nærmere Gud?

– Neida, jeg har ikke fått noen ny gudstro. Jeg var i kirken rett og slett fordi en nabo inviterte meg. Han skrøt sånn av organisten, så jeg tenkte at «han burde jeg dra bort for å høre på».

– Ikke så glad i merkelapper

Heller ikke da han jobbet som kirkegraver i sin ungdom tenkte Roy nevneverdig på Gud.

– Det er skummelt, vet du. Tenk deg om det er et liv etter døden og du våkner nedgravd... Det var nok slik jeg tenkte. Neida, fra spøk til alvor. Jeg er ikke så glad i sånne merkelapper om man er «kristen» eller «ikke-kristen».

Men Jesus og Bibelen vil han uansett slå et slag for.

– Han vinner jo over Mohammed. Det er ingen tvil altså.

– Ingen som kan utvide horisonten innenfra

Forfatteren sier det er islams store tragedie at de ikke har «en sånn fyr» som Jesus.

– De har ingen i nærheten engang. Hvor er Mandela? Hvor er Martin Luther King? Eller hvor er hinduen Gandhi, spør han.

Roy Jacobsen utdyper:

– Den islamske verden har ingen som kan utvide horisonten innenfra. Jesus var jo helt fantastisk i måten han benyttet alle metodene på for å påvirke folk rundt seg, både som lærer, som leder og som vismann. Han overbeviser folk og benytter eksempelets makt.

– Rager over all annen litteratur

Bibelen er av nobelpriskvalitet, hevder den kjente forfatteren.

– Den har en fantastisk struktur. Det gamle testamentet rager over all annen litteratur og er vår viktigste inspirasjonskilde.

Han har ennå ikke hørt en veldig god preken, sier han.

– Det gjelder ikke bare på Nordstrand, men uansett hvor jeg har vært.

Oversatt til 44 språk

Et par måneder før hjertestansen ble Jacobsen utnevnt til kommandør av St. Olavs orden på Petter Dass-museet. Det fikk han for sitt lange og gode forfatterskap fra debuten i 1982 med novellesamlingen «Fangeliv».

Deretter har han mottatt det meste av litterære priser, som blant annet Kritikerprisen og Bokhandelprisen.

Bøkene Til Roy Jacobsen er oversatt til 44 språk. To ganger er han nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, og han har også vært nominert til den anerkjente Booker-prisen. Bøkene «Hoggerne» og «Vidunderbarn» har vært innstilt til den internasjonale IMPAC-prisen.

I Solveien siden 1992

Roy Jacobsen forteller om skoledager med lese- og skrivevansker. Reisen derfra til i dag å være en av Norges fremste forfattere, må være interessant for skolemennesker i Norge. Det var nok ikke dette hans norsklærerinne på Sinsen skole hadde trodd om Roy.

Boken «Seierherrene» er nok den boken han er mest kjent for i Norge. Og seierherren selv trives veldig godt med å bo på Nordstrand hvor har bodd blant de velfriserte hagene i Solveien siden 1992. Huset ble kjøpt i en periode da markedet var på sitt laveste, og slumpetreff gjorde at det ble nettopp den adressen.

«Jeg bodde i en leilighet på Ljan i en periode på 80-tallet. Den lå ikke langt unna dette området, og jeg likte meg veldig godt. Det var en god blanding av å bo midt i byen og på landet, så det var egentlig primært Ljan jeg ville tilbake til», uttalte han til undertegnede i Aftenposten i 2005.

Har behov for ritualer

Men han fant ikke noe på Ljan den gangen, «bare råtne oppussingsobjekter», som han selv kalte det, men han ville uansett bo i nærheten et eller annet sted.

I dag er barn og barnebarn døpt i Nordstrand kirke, en tilknytning som har kommet naturlig.

– Hva tenker du om viktigheten av et menighetsliv i et lokalmiljø?

– Jeg er ikke noen autoritet på det området, men religion og fellesskap er viktig. Det er ennå ikke identifisert en kultur uten religion. Vi har behov for mange av ingrediensene som finnes i religioner. Ritualer eksempelvis.

– Genialt å basere et fellesskap på noe tolkbart

Han kaller kirken en sivilisert kulturinstitusjon.

– Det er ikke en gjeng med fanatikere. Det har dessverre vært visse råtne egg i den katolske kirke, men menighetslivet på Nordstrand virker jo å være «liv laga».

Han opplever at menigheter ofte er svært inkluderende.

– Det å være medlem av et politisk parti er eksempelvis mye smalere. Partiprogrammet ligger fast og dette skal man stå for, men i kirken er det annerledes. Det er egentlig ganske genialt å basere et felleskap på noe som er tolkbart.

Grå grense

– Synes du at kirken har blitt for politisk, eksempelvis at man oppfordrer til å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje?

– Ja, det er ikke noe spesielt etisk høyverdig ved det i hvert fall. Men det er kanskje ikke så enkelt. Grensen mellom det etiske og politiske er jo grå den.

Forfatteren fikk satt inn en aortaprotese da han ble operert, noe som har ført til en lang og krevende rekonvalesensperiode. Nå er han imidlertid kommet godt i gang med treningsopplegget og han har i tillegg kjøpt inn en el-sykkel.

– De som brenner ned en ambassade, har ansvaret

Jacobsen har for øvrig lenge vært en tydelig stemme for ytringsfriheten. Han var med da flere kjente forfattere beskyldte Jonas Gahr Støre for å ha sviktet ytringsfriheten i sitt forsvar av Norge i karikaturstriden.

Roy Jacobsen mente det må ha vært en arbeidsulykke da statsministeren antydet at Dagen–redaktør, Vebjørn Selbekk, skulle ha skyld i at den norske ambassaden i Syria ble satt i brann.

«Det er fortsatt sånn her i verden at den som begår en handling, selv har ansvaret for den. De som brenner ned en ambassade i Damaskus, har ansvaret, og ingen andre», uttalte forfatteren til VG.

Ikke absolutt ytringsfrihet

Samtidig understreket han at ytringsfriheten ikke er absolutt, men at begrensningene skal beskytte svake grupper.

– Verken kristendommen eller islam, som er verdensreligioner, kan sies å være svake grupper.

– Bedre å gjøre litt enn å mene mye

De siste par årene har han vært opptatt av krigen i Ukraina. Det kan sies å være en forlengelse av engasjementet for ytringsfriheten.

Han er med i organisasjonen Fritt Ukraina som samler inn penger til utstyr som går direkte til de ukrainske styrkene og sivilforsvaret. Engasjementet har gitt suksess. Godt og vel 150 millioner har til nå blitt samlet inn og organisasjonen har levert både tannklinikker, overvåkningsdroner og feltsykehus.

– Ytringsfriheten er viktig, og denne krigen handler om vår eksistens, rett og slett. Det er i tillegg ikke bare viktig å snakke, men å handle. Det er bedre å gjøre litt, enn å mene mye, avslutter forfatteren.

Artikkelen stod først i Ljan og Nordstrand Menighetsblad nr. 4, 2024. Trykket med tillatelse.