Rydder i konspirasjonskaoset

Onsdag kveld presenterer han boken «KonspiraNorge» på Litteraturhuset i Oslo, og torsdag holder han foredrag om konspirasjonsteorier i Trondheim. Temaet er brennaktuelt, ifølge medieviteren og bokdebutanten.

- Jeg ser at fenomenet er blitt mer og mer utbredt. Det som tidligere var pamfletter skrevet av folk som satt hjemme i sin egen kjellerstue, og som ingen leste, er blitt tilgjengelig for alle på internett. Retorikken blir stadig mer preget av hat, sier Færseth til Dagen.

Inspirert til vold

Antisemittisme, alternative forklaringer på terrorangrepene 11. september og mistro til alskens medisiner og vaksiner er noe av ugresset han har luket i under arbeidet med boken. Den kommer ut på Humanist Forlag.

Ifølge Færseth er det ikke vanskelig å finne folk som sår tvil om alle maktpersoners gode hensikter. Det mangler heller ikke på dem som gjødsler mistanker av alle slag. Undersøkelser viser at slikt lettest faller i god jord hos unge mennesker.

- Til sammen snakker vi om et økende samfunnsproblem. I USA er flere voldshandlinger begått av konspirasjonsteoretikere, den såkalte lasermannen i Sverige var konspirasjonsteoretiker, og det samme kan man si om Anders Behring Breivik i Norge, sier Færseth.

Noen utskudd har han også funnet hos etablerte norske akademikere, som fredsforsker Johan Galtung.

- Han anbefaler folk å lese «Sions vises protokoller», siterer nynazister og har nynazister i nettverket sitt, sier Færseth.

«Sions vises protokoller» beskriver planer om en jødisk, global maktovertakelse, men er blitt avslørt som et falskneri produsert i tsartidens Russland. Likevel brukes det fortsatt som referanse for jødenes angivelige planer. I den arabiske verden trykkes boken i stadig nye opplag.

Godtar mer

De fleste vanlige nordmenn kjenner en konspirasjonsteoretiker eller to, ifølge Færseth. Med det mener han eksempelvis mennesker som tror at USA selv, eller Israel, sto bak terrorangrepene 11. september. Eller at ingen muslimer er til å stole på, og at de inngår i en hemmelig plan om islamisering av Norge. Eller at legemiddelindustrien har til hensikt å skade befolkningen.

Forfatteren mener det er en tendens til at de som først begynner å akseptere en konspiratorisk tenkemåte, godtar stadig flere konspirasjonsteorier.

- For eksempel gikk han som ledet aksjonen mot svineinfluensavaksinen, i sommer ut og betvilte Holocaust, eller mente i det minste at jødene selv sto bak, 
sier han.

Kaller Stoltenberg jøde

Israel og jødene vender stadig tilbake i konspirasjonsteorier. Færseth ser to hovedårsaker til dette. Den ene er gamle fordommer mot jødene som har slått dype røtter i Europa, og beskriver dem som kristendommens motstandere. Den andre er at jøder gjøres kollektivt ansvarlige for Israels politikk, og at beskyldninger i denne sammenhengen podes inn i gamle forestillinger om jøder.

- I en del kommentarfelt på forskjellige nettsteder er det blitt veldig vanlig å bruke begrepet sionistene der man tidligere snakket om jødene. Da tror man at man har gardert seg mot å drive med jødehat, men problemet er at det i praksis viser seg at man mener alle verdens jøder, sier Færseth.

Noe av det han er kommet over, er påstander om at statsminister Jens Stoltenberg er jøde. Følgelig er han ikke pålitelig, for han har ikke egentlig Norges interesser for øye.

Behov for sammenheng

Mye av tankegodset i konspirasjonsteoriene regner Færseth som avleggere av det han kaller amerikansk høyreekstremisme. Noen ganger blir kritikk av amerikanske politikeres respekt for grunnloven og rollen til den amerikanske sentralbanken overført til den norske grunnloven og Norges Bank uten videre tilpasning.

- Det kan bli det rene galimatias, siden det ikke er mulig å sammenlikne hvordan disse fungerer, sier Færseth.

Fascinasjonen for konspirasjonsteoriene tror han delvis kan forklares med et behov for å få tilværelsen til å henge sammen.

- Da kan man tenke at når ting er som de er, skyldes det at noen har bestemt at de skal være slik, sier han.

Ellers mener han folk som generelt nærer sterke mistanker og ikke øver seg i god kildekritikk, kan være sårbare for slik tenkning.

- Det samme gjelder mennesker som føler seg marginaliserte og maktesløse, enten som individer eller gruppe, og spør hvorfor samfunnet skal være som det er, sier han.

Den store utbredelsen av antisemittisme i den arabiske verden mener han kan være ett eksempel på dette.

Etterlyser faktakunnskap

For Færseth går det et avgjørende skille mellom konspirasjonsteorier og berettiget systemkritikk.

- Berettiget systemkritikk har et redelig grunnlag og tar utgangspunkt i problemene slik de er, i alle fall forsøksvis. Den ser også at ting skjer i et samspill av forskjellige årsaker, ikke bare som et resultat av noens vilje, sier han.

- Et kjennetegn ved konspirasjonsteoriene er ellers at de ser etter syndebukker, enten det er jøder, frimurere, bildenbergere eller andre. Neste steg blir å reagere mot disse, sier han.

Hvor farlige konspirasjonsteoriene er i Norge, synes han det er vanskelig å si noe om. Han tror de fleste som fester lit til slike teorier er harmløse, men er mer bekymret for hvilke frukter omlandet deres kan frambringe.

- Det er nok at én farlig person lar seg inspirere og setter ord ut i handling, påpeker han.

Derfor mener Færseth det er viktig at vanlige folk skaffer seg kunnskap om konspirasjonsteorier og lærer seg å imøtegå dem med fakta.

- Det er nok lite håp om å helbrede konspirasjonsteoretikere, men du kan avverge at folk hører på dem, sier han.

DAGEN