Sjangerlek i kjent landskap
Jewel har ikke laget en salmeplate til jul, men en leken samleplate som henter fra mange forskjellige tradisjoner og lykkes nokså godt med balansen.
Jewel er kjent som en artist som ikke er redd for å krysse sjangergrenser. Kvinnen som er oppvokst i Alaskas villmark og har mormoner-bakgrunn tok sangutdanning og la ut på veien for å synge på mindre steder rundt om i USA. I California begynte hun å vinne mer anerkjennelse. Hennes første album i 1995 ble blant tidenes mestselgende debutalbum med 15 ganger platinum.
På hennes nye julealbum «Let it Snow» høres den varierte bakgrunnen godt igjen. Sangvalget er tradisjonelt men også variert. Åpningssporet er på kanten til å bli en for viljesløs swing-versjon av «Let it snow! Let it snow! Let it snow!», men reddes inn av et spillelystent band som våger seg stadig lengre utpå og forener swing med country-twang og storband-feeling.
Annonse
Sjangerleken fortsetter med en rolig og jazzet storbandversjon av «Have yourself a Merry Little Christmas». Igjen har bandet kaliber for å ro det i land, selv om det skjer uten de store musikalske omveiene. Orkesteret som rigges benyttes til å gi de neste sangene et mer klassisk preg, der perkusjonisten drar frem både pauker, triangel og klokkespill i tillegg til de obligatoriske sledebjellene.
Det klassiske preget tar over med «Panus Angelicus» (Englers brød), ord som er hentet fra en salme av Thomas Aquinas. Her er det som om en hører de to halvdelene av artistens identitet slåss om oppmerksomheten, uten at slåsskampen mellom klassisk sang og pop-klang blir forstyrrende.
Som om ikke sjangerfeltet var bredt nok disker Jewel opp med en nesten burlesk versjon av «Sleigh Ride» med småfrekk frasering og et smått psykedelisk guttekor. På «White Christmas» og «Silver Bells» er hun tilbake i countryland, før hele platen avsluttes med en versjon av «I'll be Home for Christmas»
Dette er Jewels andre juleplate, og hun inkluderer to egenskrevne julelåter. Den amerikanske sangeren har et stort repertoar å spille på og hun behersker sjangrene godt. Valget av åpningslåt kan gjøre at en del faller av lasset, men undertegnede mener det er god grunn til å lytte videre hvis en er åpen for en litt leken juleplate og ikke får akutt kløe om det dukker opp en klisjé eller to.
Innholdsmessig er platen vel så sammensatt som den er musikalsk. Det er ingen salmeplate, men en samleplate. Jewel samler tråder fra de mest folkelige dansebandtoner via musikalsjangeren til rent klassiske arrangement. Men det skal sies at selv om Jewel på ekte amerikansk vis tar med både sledeturer og peiskos gjemmer hun ikke bort fredsfyrsten som er julens sentrum.
