Storfilm om Golda Meir: Hun fryktet at Israel kom til å tape alt

Golda Meir (1898-1978) ble i 1969 Israels første og hittil eneste kvinnelige statsminister, like før hun fylte 71 år. Hun var den eneste kvinnen i mange av rommene hun befant seg i, men landsfader David Ben-Gurion skal ha omtalt henne som den eneste mannen i regjeringen.

Meir ble altså statsminister to år etter seksdagerskrigen i 1967, hvor Israel tok kontroll over store landområder. Denne krigen endret bildet av Israel rundt i verden. Den satte også sinnene enda mer i kok hos de arabiske naboene. En ny krig var forestående.

Forsoningsdagen

Om en måned er det 50 år siden en allianse ledet av Egypt og Syria angrep Israel på Jom kippur, den store forsoningsdagen, hvor store deler av det israelske samfunnet står stille. Israel var uforberedt, og befant seg brått i en eksistensiell krise. Statsminister Meir fikk senere kritikk for at landet ikke var bedre forberedt.

Men de klarte etter hvert å komme på offensiven frem til våpenhvilen trådte i kraft etter drøye to uker. I «Golda» følger vi statsministeren tett gjennom de dramatiske dagene. Vi følger i grunnen henne vel så tett som vi følger krigen.

Ny kinofilm om Israels første kvinnelige statsminister

Visste hun var omstridt

Sjangeren krigsfilm er velkjent, men det er sjelden vi opplever den gjennom en kvinnelig leders øyne. Vi får et nært og sympatisk bilde av en kompleks personlighet, og får se hvor mye som stod på spill.

Til å begynne med møter vi Meir, levende og troverdig spilt av Helen Mirren, på vei til høring i etterkant av krigen. Den vevre skikkelsen går rolig mellom demonstrantene. Hun vet hvor hun har vært og hva hun står for, og hun vet at hun er omstridt.

Røykende kreftpasient

Men hun hever ikke stemmen, men tenner seg en sigarett – til tross for lymfekreften. Hun fraskriver seg ikke ansvar, men gjør det tydelig at børen av de mange tusen livene som gikk tapt gjennom krigen var tung å bære.

Så blir vi med i opptakten til krigen. Det blir omtalt som overmot at Israel ikke tok trusselen fra nabolandene mer på alvor, og de militære lederne virker å operere med en selvtillit som svekket viljen til beredskap.

«1948 om igjen»

Et av filmens mest talende øyeblikk er når Golda Meir utbryter: «Dette er 1948 om igjen». For den som vet litt om Israels historie vitner en slik kommentar om et dypt alvor.

1948 var året den moderne staten Israel ble til, men det var også året landet ble angrepet på mer eller mindre alle kanter. Nå fryktet de at følelsen av overlegenhet ville friste nabolandene til å ikke bare angripe Sinai og Golan, som Israel hadde vunnet kontrollen over i seksdagerskrigen, men å fortsette innover i Israel.

Født i Kyiv

Meir forhandler med USAs utenriksminister Henry Kissinger, som hun er på vennskapelig fot med, samtidig som hun mener at Israel til syvende og sist bare har seg selv å stole på.

Golda Meir ble født i Kyiv i 1898, omtrent samtidig som den ungarsk-jødiske journalisten Theodor Herzl skrev om en fremtidig jødisk stat. Hun bar med seg det gamle ønsket om et sted hvor jødene kunne leve i fred.

Dialogisk jernkvinne

Golda Meir har blitt omtalt som jernkvinnen, den samme betegnelsen som ble brukt om den britiske statsminister Margaret Thatcher.

Meir var eldre da hun kom til makten, og hadde blant annet vært utenriksminister før. Hun blir portrettert som mer lyttende og dialogisk enn det bildet vi har av Thatcher tilsier.

Mer rom for følelser?

Mens krigen pågår blir vi vitner til Meirs dype uro, og faktisk angstlignende reaksjoner. Jeg tok meg i å lure på om filmskaperne har funnet mer rom til å skildre slike følelser fordi de finner sted i en kvinnelig statsleder. Antakelig har mange mannlige ledere kjent på lignende følelser i krigssituasjoner, uten at det har blitt beskrevet på samme måte.

Et stykke ut i filmen møter vi den senere statsministeren Ariel Sharon i rollen som dristig militær leder. Han representerer Israels nyvunne selvtillit, og får en viktig rolle etter hvert som krigen utvikler seg.

Fredsavtalen med Egypt

50 år er lang tid, og det kan være lett å glemme forutsetningene for Jom kippur-krigen. Det er i seg selv et godt argument for å se denne filmen. Fredsavtalen med Egypt ble et historisk vendepunkt som følge av de dramatiske ukene i 1973. Men den tok ikke bort opplevelsen av å være omgitt av fiender.

Golda Meir angret dypt på at hun ikke hadde tatt faresignalene mer på alvor. Frykten for å gjøre en lignende feil har nok preget de fleste israelske statsledere siden.