Tankevekkende om universalgeniet Sophie Brahe

For et par år siden hadde jeg gleden av å anmelde Irene A. Ellefsens bok «Jens Munk. Jakten på Nordvestpassasjen», som kom ut på Humanist Forlag i 2019. Hun har en måte å legge fram historisk stoff på som jeg liker. Leseren får ta del i hennes tilgang til kildematerialet og hennes vurdering av de ulike kildene og blir orientert om prosessen som fører fram til den foreliggende boka.

Det er interessant og artig å være med på. Humanist Forlag skal ha takk for nok ei aktuell og tankevekkende bok fra hennes hånd, denne gang om den danske renessansekvinnen Sophie Brahe.

Mitt eget innsteg i renessansen i Europa og Norden på 1500- og 1600-tallet har vært gjennom kirkehistorien. Ellefsens tilnærming er mer allmennhistorisk og humanistisk, vil jeg tro. Hun har sin daglige arbeidsplass ved Østfoldmuseene. Desto mer interessant er det å merke at hun ligger nær den kirkehistoriske vinklingen og er positiv til det kristne, i dette tilfelle særlig det protestantiske bidraget til den allmenne utviklingen av samfunnet i renessansen, både innen skoleverket, vitenskapen, medisinen og familielivet. Til og med den begynnende pietismen nevnes uten den vanlige harseleringen man gjerne finner i dagens lærebøker og leksika.