Terror og politisk vilje

Da Samuel Huntington publiserte artikkelen «Clash of Civilizations» i 1992 var det få som forutså de utfordringer verden hadde fremfor seg. I dag står Europa overfor store problemer knyttet mengden av emigranter, emigranter noen mener vi er forpliktet til å ta imot på grunn av Vestens tidligere «synder». Noen få gjør som Samuel Huntington og peker på faren for ødeleggende kulturkonflikter, konflikter lik den vi nylig så i Manchester.

Da terroren rammet Manchester stod imidlertid kontinentets politikere som vanlig sjokkerte fram, som om dette var noe nytt, noe de ikke har hadde erfart før. Terror er misbruk av religion, var budskapet fra de samme politikere. Kristne er blitt oppfordret til ikke å mene noe om terror fra radikal islam. Ingen ønsker en religionskrig, vi er blitt svært beskjedne på egne vegne. Agnostikere, ateister og verdinøytrale er åpenbart mer kompetente til å forstå religionens plass hos mennesker. Det kristne lederskapet finner seg i det, fra dem er det stort sett tyst.

Ingen av dem våger å kritisere andre religioner, det er som om de mener enhver religion er hellig, selv religioner som kan inkludere de verste overgrep.

Vi i Partiet De Kristne mener at det er på tide å snakke sant om det som skjer, ikke tie om åpenbare sammenhenger. Det er imidlertid en vanskelig øvelse, det vanlige er å peke på terroristenes sosio-økonomiske bakgrunn. Ingen liker å problematisere terroristers tro. Vi ønsker imidlertid å være et alternativ til det som er blitt et tradisjonelt politisk korrekt budskap, vi tar religion på alvor. Vi tør å si at religioner er forskjellige, at det finnes tro som bygger opp og tro som bryter ned.

Ingen tar livet av jøder og små barn på grunn av fattigdom eller ­problemer i ekteskapet. Grunnleggeren av Ungdom i Oppdrag, Loren ­Cunningham hevder at vi blir lik den Gud vi tilber, vi ønsker at det ­perspektivet bør bli en del av den politiske virkeligheten.

Jesu budskap om å gjøre alle folk til hans disipler bidro til å sivilisere store deler av verden, menneskeverdet fikk et guddommelig utgangspunkt, ond­skapen var et problem som skulle bekjempes. I Manchester var vi vitne til en kultur som har avvist dette budskapet.

Hadde terrorangrepet skjedd for 50 år siden, ville vi sagt, som Samuel Huntington sa i 1992, at det handler om en kollisjon mellom to kulturer, mellom en kultur der ondskap er et problem og en kultur der den ikke er det. I dag har vi forkastet kristendommen, vi står igjen med en sekulær humanisme som står rådvill i møte med krefter den ikke forstår. Den sekulære humanismen dominerer alle andre partier og gjør at de ikke ser forskjell på sivilisasjoner, de klarer knapt å skille godhet fra ondskap. De blir fornærmet dersom vi hevder at det finnes religioner som fører til destruktiv tilbedelse, at noen ikke ønsker den friheten kristen tro har lagt grunnlaget for. De avviser Cunninghams påstand om at hvem vi tilber former oss.

Partiet De Kristne bygger dermed sin politikk på en virkelighetsoppfatning som skiller seg grunnleggende fra andre politiske partier. Vi mener politikken ikke kan utledes av gode hensikter og verdier, men på hva som er sannheten om mennesket, en sannhet vi finner i kristen tro.

Vi mener det er viktig at Norge strekker seg langt for å hjelpe nødstilte mennesker andre steder i verden. Men vi er et lite land, med relativ liten og homogen befolkning og vi trenger en sterk, bærende kultur med felles verdier og kjøreregler. Det er derfor begrenset hvor mange mennesker fra andre kulturer vi kan ta imot og integrere. Det er også et åpent spørsmål i hvilken grad troende av alle religioner lar seg integrere i en kultur hvor en kristen forståelse av ondskap og ansvar for egne gjerninger står sentralt.

Skal Norge kunne hjelpe mennesker også i fremtiden, må vi føre en politikk som er bærekraftig, både kulturelt og økonomisk, vi må forstå at vi har en kultur det er verdt å bevare. Mennesker som får opphold i Norge må tilpasse seg de normer og verdier som gjelder her. Dette gjelder blant annet respekten for demokrati, ytringsfrihet og kvinner. Partiet De Kristne mener det er riktig og naturlig at vi under ellers like forhold prioriter flyktninger med en kulturell og religiøs bakgrunn som avviker minst fra den rådende kulturen i Norge, bare da kan vi unngå de konfliktene Samuel Huntington advarte mot.

Partiet De Kristne våger å stå for noe, kjempe for den friheten vi til nå har tatt for gitt. Men skal vi trygge vår sivilisasjon er vi avhengige av at folket forstår årsakene til vår velferd og sikkerhet, men også hvilke trusler vi står overfor.