Tror abstrakt kunst gjør det lettere for mennesker å møte Gud

I Cafe Opera, en travel og tradisjonsrik kafé i Bergen, henger bildene til Rebekka Fernandez del Valle.

Mens folk sipper til en kald øl og spiser burger med ost og sennepsmajones, vandrer Del Valle litt nervøst mellom bordene og håper folk skal få øye på kunsten.

Det er vernisassje, eller uformell åpning av utstillingen hennes.

Venner og familie har også funnet seg til rette.

– I mange år hatet jeg kunsten min. Det var ikke noe gøy å male. Men jeg kunne ikke la det være, sier Fernandez.

Vokste opp i bushen

Hun er vokst opp i bushen i Mali, på et misjonsfelt drevet av Normisjon.

Her løp hun rundt uten sko og klær og lekte med frosker og firfirsler, mens hun spiste mango fra trærne.

– Det var en fin oppvekst, fordi det var mange barnefamilier der og jeg hadde to eldre søsken, sier Fernandez.

Da hun var seks år, kom hun hjem til Norge. Så dro familien ut igjen da hun var 12 år og kom tilbake året etter.

Oppveksten har gjort henne mer åpen, tror hun.

– Når du har foreldre som oppdrar barna sine i bushen, tenker du at alt er mulig.

Hatet og elsket kunsten

På ungdomsskolen begynte hun å interessere seg for kunst og på videregående begynte hun å male.

Men det var vanskelig.

– Jeg hadde et hat og elsk-forhold til kunsten.

– Hvorfor?

– Jeg fikk det ikke til. Man må jo øve, men jeg er ikke særlig god på det. Jeg gir lett opp hvis jeg ikke er best med en gang.

– Hva gjorde du da?

– Jeg bare holdt på med det, selv om det ikke var noe gøy. Sånn var det i flere år. Likevel kunne jeg ikke stoppe med det, sier hun.

Fernandez startet på en Disippeltreningsskole i Ungdom i Oppdrag, kalt DTS. Der tok hun kunstlinje.

Hun studerte i tillegg visuell kommunikasjon og illustrasjon på andre skoler.

Likevel ble hun ikke fornøyd med sitt eget arbeid.

Malte 15 bilder på en helg

Så ble hun eier av en kaffebar i Ålesund, Dråpen kaffehus. Hun stilte ut kunst i kafeen fra en rekke kunstnere, men aldri sine egne bilder.

En dag var det en kunstner som trakk seg.

– Da tenkte jeg: Nå maler jeg noe.

I løpet av én helg malte Fernandez alle bildene til utstillingen.

Disse var annerledes enn det hun hadde gjort før. De ble til mer tilfeldig, uten en tydelig plan.

– Jeg bare malte lag på lag og fjernet ingenting. Når jeg gjorde feil eller malte noe jeg ikke likte, brukte jeg det som utgangspunkt for noe nytt. Det føltes først kaotisk. Så ble det interessant.

Fernandez stod igjen med 15 abstrakte bilder som hun stilte ut.

– Der og da fant jeg meningen. Nå visste jeg hvordan jeg skulle male.

Har ikke kors i kunsten

Etter det har Fernandez bare malt abstrakte bilder. Hun har hatt utstillinger i Ålesund og Oslo, og nå i hjembyen Bergen.

– Hva ønsker å du formidle?

– Guds kjærlighet, håp og fred. Det vi alle trenger.

Før brukte hun gjerne kors og bibelvers. Det gjør hun ikke lenger.

– Jeg tenkte korset måtte være med for at folk skulle skjønne det. Men jeg tror Gud kan bruke farger og uttrykk til å snakke til mennesker. Folk sier til meg at Gud har talt til dem gjennom det de ser, på en måte som jeg aldri har tenkt på.

– Hva vil du si er fordelen ved det abstrakte uttrykket?

– At folk blir møtt der de er. Det blir ikke prakket på noe. Direkte kommunikasjon er bra, men jeg tror folk ofte har fordommer. Kristen kunst blir ofte satt i en boks. Folk vil ikke bli prekt til, de vil ikke at folk skal fortelle dem hvordan de skal leve, sier Fernandez.

– Skal ikke være perfekt

Hun tror mennesker i dag trenger mye kjærlighet og opplevelse av å bli akseptert og at dette kan formidles i kunsten.

– I det abstrakte snakker fargene og formene. Og i det abstrakte fjerner jeg meg selv fra bildet, så Gud kan gjøre sin greie, sier hun.

På sin Instagram-profil, viser Fernandez hvordan hun jobber ved å dele time-lapse, en rekke bilder som er satt sammen til en film. På den måten kan en prosess som varer i flere timer, bli vist på noen sekunder.

Hun er ikke redd for å vise uferdige bilder. Resultatet skal heller ikke være perfekt, mener hun.

– I sosiale medier ser vi ofte bare det perfekte. Det er det vi måler oss opp mot. Så jeg prøver å ikke ha perfekte bilder. Det skal være fint og interessant, men ikke perfekt, sier Fernandez.