Ukens episode av Tore & Tarjei: Hvorfor er kristne så uenige om yoga?
Dialogprest og teologisk forsker gir sine perspektiver på yoga i kirken i ukens utgave av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.
Yogagudstjenesten i Bergen domkirke 31. januar har utløst debatt i Dagen de siste ukene.
Dialogprest May Bente Stuart Matre, som var en av initiativtakerne til gudstjenesten, er en smule oppgitt over noe av kritikken.
– Det er ikke, som det er blitt antydet i noen av reaksjonene, en måte å møte åndelig utmattelse eller fattigdom i kirken. Det er rett og slett et dialogtiltak, sier May Bente Stuart Matre i ukens episode av Tore og Tarjei.
Hun er leder for Kirkelig dialogsenter i Bergen og har også en stilling som høgskolelektor ved NLA Høgskolen.
Hør episoden her:
For stressede mennesker
I norsk sammenheng er forskjellige posisjoner den vanligste formen for yoga. Matre viser til at mange opplever dette gir hjelp til fokus og samling, men også gir positive utslag på blodtrykk og kortisonnivået i kroppen.
– Det gir noe stressede mennesker trenger, sier hun.
I dag mener hun det er tre hovedmotivasjoner for mennesker som bruker yoga: Som hjelp til fokus, tilstedeværelse, utholdenhet og fred. Som en treningsform. Av medisinske/terapeutiske årsaker.
– Min tanke er at det er et redskap. Det er stillinger og posisjoner som kan likne på ting de har gjort før, sier Matre.
Udogmatisk, fritt rom
Hun legger ikke skjul på at yoga har sin opprinnelse i en annen tradisjon enn den kristne og har røtter fra før Jesu fødsel, men mener alle religioner og filosofiske retninger er i endring.
– Forskning viser at mange opplever yoga som udogmatisk, et fritt rom, der du ikke forplikter deg til mange meninger, men kan være underveis, få kontakt med seg selv og hjelp til å være gode mennesker, oppsummerer dialogpresten.
Ikke åpen for alle yogaformer
Matre ser noen av reaksjonene på yogagudstjenesten som uttrykk for at noen kritikere forbinder helt andre ting med fenomenet yoga enn de som praktiserer det.
– Jeg forstår det som en redsel for å ta ting inn i kirken som ikke hører hjemme der. Det går godt an å forstå, og det er jeg veldig enig i, sier hun.
Hun understreker at det finnes former for yoga som hun slett ikke ville være åpen for å ta inn i kirken. Men hun viser til at de færreste kristne vil forsvare alt som er skjedd i kristendommens navn opp gjennom historien. Og hun minner om at elementer som ikke har en kristen opprinnelse, er blitt innlemmet i kirkens liv hvis de ikke er i strid med troen.
Minne om oppstandelsen
Tidligere har Matre jobbet som terapeut.
– Vi vet at erfaringer setter seg i kroppen, sier hun.
For egen del har hun vært langt mer opptatt av åndelig fordypning i kristne tradisjoner enn yoga. Men hun ser et fellestrekk i at man er opptatt av kroppens og pustens betydning for menneskets åndelige liv.
– Å be i takt med pusten er ikke fremmed. Gud har pustet liv i oss, påpeker hun.
Hun ser invitasjonen til yoga i kirkerommet som en utstrakt hånd til å komme inn til Guds hvile. En av deltakerne på yogagudstjenesten opplevde det å ligge på kirkegulvet som en påminnelse om at vedkommende en dag skal ligge død, men bli reist opp igjen i Kristi kraft.
– Jeg har fått så mange reaksjoner fra mennesker som sier: Dette er jo til oss. Mange har forlatt kirken fordi de har opplevde at det er blitt for trangt og har søkt seg ut, forteller hun.
Ved å innby dem til yoga innenfor en tydelig ramme av bibellesning og kristen bønn, håper hun det kan skapes kontakt og dialog.
Savner definisjon
Førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole mener på sin side at det ikke er mulig å vurdere yoga løsrevet fra den hinduistiske tradisjonen det har oppstått i. Derfor mener han det er viktig å definere hva yoga er.
– Hvis dette blir privatisert, blir det en form for pluralisme eller pragmatisme, sier Teigen.
Han viser til forståelsen av sju chakraer eller energipunkter knyttet til menneskets ryggsøyle og som man mediterer seg gjennom. Det sjuende, kronchakraet, ligger rett over issen.
– Det skaper en enhet med den guddommelige virkelighet, sier han.
– Tømt for innhold
Til grunn for dette mener han det ligger en ikke--verbal gudsforståelse og gudsopplevelse.
– Menneskets sjel kan forene seg med verdenssjelen, sier han.
En slik forståelse finner han igjen i tenkningen som preger forskjellige former for yoga.
– I det øyeblikket man bare vektlegger den fysiske siden og stillinger, har man egentlig tømt yoga for innhold. Da bruker man det helt fritt. Det vil være omtrent som om vi skulle sagt at vi i Bibelen tar ut alt som har med Jesus å gjøre, sier han.
Det mener Teigen også er problematisk overfor dem som har en hinduistisk tro og opplever at yogaen blir «annektert» av mennesker fra Vesten som bruker den på helt andre måter. Han viser til at hinduismen har en mengde guddommer, men en grunnleggende panteistisk gudsforståelse.
– Bibelen forutsetter at Gud er en talende gud som oppretter et forhold til meg gjennom ord, sier han.
Bibelens tiltale
I stedet for å satse på yogagudstjenester mener Teigen det kan være en diakonal oppgave for den kristne kirke å hjelpe mennesker til å være fysisk aktive og få et positivt forhold til kroppen.
– Det bør også snakkes mye mer om skattene som ligger i Bibelen og det som er å hente ved å lese i den, gjerne en halvtime om dagen, sier han.
Han påpeker at Bibelen ikke bare forteller om Gud, men også inneholder mange ord som er en direkte tiltale fra Gud.
– Jeg skulle ønske det var en større lengsel på det planet, sier Teigen.
Satt på spissen mener han det er stor forskjell på å ligge for døden med en averbal tanke om gudsnærvær og et uttalt løfte om at Gud har gjort frelsen ferdig for et menneske i Jesus Kristus.
Samtalene med May Bente Stuart Matre og Arne Helge Teigen kan du høre på Spotify, iTunes og andre plattformer som leverer podkast, samt på dagen.no