Unge katolikker bruker ferien på pilegrimsreise: – Håper på indre forbedring

Nede i Trondheims forsteder går livet sin vante gang en sen julidag.

Men langs åsene som omkranser byen, beveger en gjeng unge mennesker seg stillferdig gjennom terrenget.

De er katolikker og går mot Nidarosdomen og St. Olavs by, Trondheim.

Noen går med et bønnesmykke i hånden; som for å varsle om at de ber.

Andre går og snakker om stort og smått.

Pilegrimsfølget brer seg ut over de trønderske stiene mens de ber til Gud – og henvender seg til helgener – særlig Norges skytshelgen Olav – om deres forbønn.

Deltakerne på Norges unge katolikkers (NUK) pilegrimsferd er trøtte, slitne og fulle av gnagsår når Dagen møter dem på en høyde utenfor byen.

– En får kjørt seg på en så lang tur, erkjenner turleder Marion Clara Norum Spæren.

De siste dagene har de tilbakelagt nærmere 15 mil. De har overnattet i telt, spist enkel mat og feiret messe daglig.

Hver dagsetappe har begynt med bønn til og en times stille vandring.

Ulike ruter

Én gruppe har gått fra Olav den helliges angivelige fødested på Bønsnes i Tyrifjorden via Gudbrandsdalen, den andre over Dovre.

Nå møtes de på Lian, en drøy mil utenfor Trondheim og utgjør en tropp på rundt 50 personer.

Der tar pilegrimene fatt på siste etappe fra Lian inn til Olav den helliges gravkirke, Norges nasjonalhelligdom: Nidarosdomen.

Biskop Erik Varden er med i følget det siste stykket.

Noen går for å utforske sine kloster- eller prestekall.

– Sånn sett er denne turen gull, mener Marion Norum Spæren, og utdyper:

– Her får en andre omgivelser og en rytme som gjør det mulig å reflektere over ting en ikke får til i hverdagen.

Flere konvertitter

Det er også en vesentlig prosentandel konvertitter i turfølget. Noen av dem Dagen snakker med, anslår at over halvparten av turfølget har konvertert i løpet av de siste fire-fem årene.

En av dem er Simon Johansen (21) fra Harstad som ble tatt opp i Den katolske kirke i påsken 2023.

Han erkjenner at han har flere blemmer på tærne enn han hadde forventet.

– Men når jeg opplever den sjelsroen jeg får på denne turen, forstår jeg hvorfor folk gjør det.

Målet for Johansens turen er todelt:

– Jeg har et håp om indre forbedring, men jeg er også i bønn for dem jeg har kjær, særlig min familie.

Fra USA til Nidaros

Også amerikaneren Maggie Benz (28) har funnet veien til Trondheim.

Som ung leste hun boken om Kristin Lavransdatter, men ble overrasket over at Nidaros var et ekte sted – og at det fantes en pilegrimsferd dit.

– Jeg så på det som en god mulighet til en retreat, og slang meg med uten å kjenne noen, forteller hun.

Å bli kjent med katolikker i Norge på denne måten opplever hun som en gave fra Gud.

– Vi har blitt skikkelig sammenknyttet i løpet av turen.

Klar for fest

Etter noen timer er den siste etappen unnagjort.

Biskop Varden har beveget seg til fronten av følget og leder an i salmesangen som stadig øker i volum.

At ferden og festen nærmer seg sin ende virker til å fylle deltakerne med energi.

Pilegrimsferden «avsluttes» ved å gå tre ganger i prosesjon rundt Nidarosdomen før de entrer den til mer sang.

Nå venter korøvelse og skriftemål før åpningsmessen avholdes lørdag kveld.

Den lange pilegrimsferden var «bare» en forberedelse til det som skulle komme. En av flaggbærerne, som ønsker å være anonym, avslutter slik:

– Pilegrimsferden gjør vi for å komme nærmere Gud ved Hans tjener Hellig Olav. Vi forbereder oss til den store festen som kommer.

– Denne reisen er som et symbol på vårt liv nede på jorda mens vi går mot himmelriket. Å komme inn i domkirken blir som et symbol på å tre inn i himlenes rike.

Takknemlig turprest

Påtroppende sogneprest i Drammen, Ole Martin Stamnestrø var turprest for en av gruppene. Han virker takknemlig over å komme fram, og forteller at det har vært en fysisk krevende reise.

– Vi har fått erfare viktigheten av Kirkens fellesskap på en helt konkret måte, for dette hadde vi ikke klart alene. Vi har hjulpet hverandre fremover, forteller Stamnestrø.

Han understreker at han personlig opplever det som givende å være med på å veilede unge mennesker som tar troen på alvor.

Det er vanlig å ha med en prest på NUKs arrangementer, forklarer han. Det er både for å feire messe og å forrette de andre katolske sakramentene.

Og hvis noen ønsker skriftemål, tilbyr han det.

– En slik tur er en god ramme for skriftemål. Dessuten er det greit å ha en prest å snakke med: Mange av deltakerne bruker turen til å finne ut av hva Gud ønsker de skal gjøre med livet. En prest kan hjelpe til litt med å sortere tankene, avslutter Stamnestrø.