Veien ut av et lukket trossamfunn

Menigheten Samfundet, med avdelinger i Kristiansand og Egersund, er en av de mest spesielle plantene i Vårherres mangfoldige hage her i Norge. Med knapt 1700 medlemmer oppfatter de seg – på ramme alvor – som de eneste sanne kristne. Ikke bare lokalt eller nasjonalt, men faktisk i hele verden.

I en ny bok forteller en ung mann om sitt brudd med denne bevegelsen.

Veien han måtte gå

I boka «Alene ut – fra Menigheten Samfundet til evig fortapelse» forteller Robin Andersen, en ung mann i slutten av 20-årene, om den lange veien han måtte gå og de mange kampene han måtte kjempe før han klarte å bryte ut av et miljø og en kultur som han ikke kunne identifisere seg med.

Boka er skrevet av journalist Bjørn Markussen, og er et resultat av en lang rekke samtaler gjennom sju år mellom journalisten og hans kilde. Parallelt med dette, forteller Markussen også Menigheten Samfundets historie, fra starten i 1890 ved Bernt Lomeland, og fram til i dag.

Lukket

Menigheten Samfundet har alle de trekk som kjennetegner et lukket, religiøst samfunn. De anerkjenner ingen andre enn seg selv som «sanne» kristne.

Utenfor deres eget fellesskap, finnes det ingen frelse. De anerkjenner bare sin egen dåp som kristen dåp. Ønsker noen å melde seg inn i menigheten, må man døpes på nytt, uansett om man er døpt fra før. Dåp utenfor Samfundet regnes som «kjetterdåp».

Det er heller ikke bra å ha sosial omgang med andre enn menighetens egne folk. Blir det registrert at noen i menigheten har spørsmål og tanker som lederskapet ikke liker, kan det fort utløse en slags boikottparole der venner og kjente trekker seg unna.

Boka bruker mye plass på de reaksjonene innad i familien når Robin begynner å snakke om de motforestillingene og reaksjonene han har på Samfundets lære og praksis.

Sterkt press

Alle forstår at det er både vanskelig, sårt og krevende for troende foreldre å bli fortalt at barnet eller barna deres er på vei ut av det kristne fellesskapet. Når jeg leser om hvordan Robins foreldre og familien ellers reagerer overfor ham, er det likevel vanskelig å finne en annen betegnelse på dette enn «psykisk terror»: Endeløse anmodninger om å «snakke om situasjonen», uteblivelse fra store begivenheter, tårer og andre hersketeknikker.

At et så lite og lukket fellesskap fører til at stort sett alle er i familie med alle bare forsterker isolasjonen. Robin tilhører en slik familie, der han har onkler i de fleste lederverv i organisasjonen, og sin egen bestefar på toppen.

Samfundets egne grunnskoler er en viktig del av menighetens eksistensgrunnlag og -berettigelse. Det legges et sterkt press på menighetens medlemmer at de skal sende barna sine til Samfundets skoler. Slik forsterker man grepet på den oppvoksende slekt, og dermed også på den sosiale isolasjonen.

Det blir da også satt lite pris på at stadig flere av medlemmene velger å la barna gå på vanlige, offentlige skoler. Høyere, akademisk utdanning er også et felt der Samfundet har kontroll på sin begeistring. Men mange håndverksbedrifter i Kristiansand- og Egersundsområdet drives av «lomliser», som de også kaller seg selv med en referanse til grunnleggeren Lomeland.

Kultur

Boka gir et fascinerende innblikk i den interne kulturen i denne svært lukkede bevegelsen. Her kan man bruke flere år på å behandle relativt marginale problemstillinger, for bare å ende opp med «business as usual»; sannheten ble tydeligvis åpenbart en gang for alle i 1890.

At alt skal forstås ut fra Samfundets fortolkning av «Guds ord» kan gi seg både absurde og komiske uttrykk. I den siste kategorien bør man vel plassere holdningen om at totalavhold fra alkohol er «synd», for alkohol er jo en av Guds gaver!

Det er vanskelig å se at Guds nåde kan ha noen plass i dette teologiske systemet. Her handler alt om å følge Samfundets bokstav-tolkning i ett og alt. Det å tråkke utenfor her, fører nærmest automatisk til evig fortapelse.

Samfundet selv oppfatter seg som lutherske kristne, men samtidig de eneste sanne, lutherske kristne. Selv det å ha deltatt i gudstjenester i eksempelvis Frikirken, er eksklusjonsgrunnlag i Samfundet.

En digresjon, kanskje, men likevel: En av Martin Luthers store sjelekamper handlet om dette: Hvor skal jeg finne en nådig Gud? Det er vanskelig å se at han ville funnet ham i Samfundet.

Viktig bok

«Alene ut» må kunne betegnes som en viktig bok. Bare noen uker etter lanseringen har den kommet i flere opplag, og har også generert mye medieinteresse.

Både forfatter og enda mer Robin selv fortjener honnør, den siste for å ha bidratt med fortellingen og den første for å ha funnet en god og troverdig form på den.