Velskrevet roman fra bibelsk tid

Jeg har helt fra min ungdomstid på 1960- og -70-tallet vært fascinert av romaner med innhold knyttet til de bibelske fortellingene, så som for eksempel Lewis Wallaces «Ben Hur» og Lloyd C. Douglas’ «Men jeg så ham dø». Disse leste jeg med stor glede og interesse i tenårene, og de var med på å forme min forståelse av de bibelske tekstene og mitt bilde av Det hellige land.

En nyere norsk forfatter som har tatt opp tråden med å skrive historiske romaner fra bibelsk tid er Odd Rannestad, som i år har kommet med en fortelling fra årene jødefolket var i eksil i Babylonia, i all hovedsak på 500-tallet før Kristus. Boka har undertittelen «Historisk roman om en skjebnetid i jødefolkets historie». Den dekker bokas innhold ganske godt.

Hurs selvbiografi

Romanen skildrer livsløpet til jødegutten Hur, som ble født i 586 f.Kr. og var med som baby da en stor kontingent av Jerusalems innbyggere ble bortført til Babylonia av kong Nebukadnesar samme år. Boka er formet som Hurs selvbiografi, slik at vi ser begivenhetene i perioden fra bortførelsen og 60–70 år framover gjennom hans øyne.

Både Hur og hans nærmeste familie er oppdiktede personer, men i deres ætt og omgangskrets finner vi bibelske personer som profetene Jeremia, Esekiel, Haggai og Sakarja, i tillegg til stattholderen Serubabel og statsmenn som Daniel, Sjadrak og Abed-Nego. Den siste spiller ei sentral rolle i boka, og flere av de nevnte viser seg å være i slekt med hverandre og med hovedpersonen Hur.

Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg gjennom lesingen av boka ble klar over at Daniel ifølge Bibelens beretning var en olding da han ble kastet i løvehulen.

Jødefolkets historie

I tillegg til en manns oppveksthistorie og alt den til vanlig bringer med seg av vennskap, utdanning, yrkesutøvelse, kjærlighet og ekteskap, familie og barn, sykdom og død har boka et naturlig fokus på hva det innebærer å leve som monoteist i et polyteistisk samfunn.

Dette møter vi sterkt i Daniels bok i Det gamle testamente, og spenningen dette innebærer skildres i detalj i denne romanen. Vi møter ikke Daniel selv så ofte, men hans venn og medarbeider Abed-Nego er sentral i boka.

Den har også et sterkt fokus på arbeidet med å samle dokumenter fra jødefolkets gamle og nyere historie for å etablere en nasjonal identitet og beskrive den monoteistiske troen på én sann Gud, Herren.

Babylon

Rannestad skriver ut fra en teori om at store deler av samlingen av det vi i dag kaller Det gamle testamente foregikk under eksilet, og at det samtidig ble gjort et forsiktig, men grundig oppdaterings- og revisjonsarbeid med tekstene. Han skriver både detaljert og svært interessant om dette, og gjør blant annet Hur til sekretær for Daniel og den som førte hans bok i pennen.

Det går an å ha ulike teorier om arbeidet som førte til samlingen og kanoniseringen av Det gamle testamente. Uansett får vi her en interessant og plausibel skildring av en mulig prosess.

Hur og hans familie bor ifølge romanen opprinnelig i landsbyen Bore ved elva/kanalen Kebar, og mye av handlingen foregår der og i de større byen Nippur og Tel-Abib ved den samme vannveien. Det er bare så vidt vi introduseres for byen Babylon, så jeg stusser litt over bokas tittel.

Oppbygginsarbeid

Mot slutten av boka er Hur med i den første gruppa som får lov til å returnere til Judea og Jerusalem i perserkongen Kyros’ regjeringstid. Vi leser om strabasene på reisen og problemene som møtte flyktningene da de kom tilbake til fedrenes land.

Det ble bestemt at tempelet på Moria berg i Jerusalem skulle bygges opp igjen, og Serubabel fikk som kongens stattholder en sentral rolle i oppbyggingsarbeidet. Dette ble hindret, byggearbeidet dro ut og stoppet helt opp i mange år før det ble fullført i kong Dareios’ tid. Hur var med på hele prosessen og er mot slutten av boka en gammel mann.

Jeg takker Odd Rannestad for boka, som fikk meg til å reflektere over mitt eget liv og mine egne prioriteringer. Den ga anledning til å gjennomtenke hva troen på én sann Gud betyr og hvordan den gir seg konkrete utslag i min hverdag.

Boka presenterer også perspektiver på folkeslag og nasjonsdannelser i Midtøsten og på den måten linjer inn i aktuelle politiske saker. Og sist, men ikke minst, stimulerte den til å tenke gjennom dannelsen av den bibelske kanon enda en gang. Ikke dårlig av en historisk roman, det!