Debatt
125 år med misjonsskole: «Vi vil være med så lenge hjertet slår!»
I 1891 ble Norsk Luthersk Kinamisjonsforbund stiftet. Allerede før Kinamisjonsforbundet (senere Misjonssambandet) ble formelt stiftet var det sentrale røster som fastslo at en misjonsorganisasjon ikke kunne klare seg lenge uten en egen institusjon for misjonærutdanning. Det tok heller ikke lang tid før ledelsen av den unge organisasjonen erfarte det samme.
De aller første årene ble misjonærer sendt til England og USA for å få sin utdanning. Der ble de påvirket av ulike teologiske strømninger, som igjen skapte spenninger når de kom ut på misjonsfeltet i Kina. Behovet for en egen misjonærutdanning presset seg frem!
Da første kull på misjonsskolen startet opp i 1898 med ti unge studenter, uttalte nestformannen i Fellesstyret at «Vi har nemlig lenge følt savnet av en passende utdannelsesanstalt for dem som forbereder seg for misjonsgjerningen i Kina, og ofte har vi bedt Gud hjelpe oss ut av denne vanskeligheten». (Kjebekk, Erik. 1998. Fjellhaug Misjonshøgskole 100 år. En historisk oversikt, s. 15).
Det er altså i år 125 år siden det første kullet ble tatt imot og ønsket velkommen til misjonsskolen på Framnes i Hardanger. Etter få år ble utdanningen utvidet til også å favne de som ville arbeide i Norge, og ganske snart ble breddene av Hardangerfjorden opplevd som alt for avsides for en skole og organisasjon i rask vekst. Det var ikke minst vanskelig å rekruttere lærere dit. Da flyttet hele skolen først til Bergen, og senere østover til gården Fjellhaug på Sinsen utenfor Kristiania.
Den store majoriteten av misjonsfolket var bosatt på Sør- og Vestlandet, og noen opplevde det nok sårt at skolen og misjonsledelsen flyttet til hovedstaden, men under innvielsen av misjonsskolebygget på Fjellhaug i januar 1914 uttrykte likevel representanter fra Vestlandet at «vi vil være med så lenge hjertet slår!» (Kjebekk, s. 25)
Når vi i dag markerer 125 år med misjonær- og teologiutdanning er det noen trekk ved skolens historie som er verdt å merke seg.
Et dristig misjonsfolk
Da misjonsskolen ble etablert, var Kinamisjonsforbundet en nystartet organisasjon med begrensede ressurser. Likevel ser vi gjennom hele den tidlige fasen av organisasjonens historie at viljen til å satse var overaskende stor. Allerede samme år som «Forbundet» ble etablert, sendte de åtte misjonærer til Kina. På samme vis, året etter at misjonsskolen ble startet i 1898, sto det ferdig et nytt skolebygg, med undervisningslokaler og enerom til studentene.
I 1901 ønsket misjonens ledelse å utsette opptak av et nytt kull til misjonsskolen. De var bekymret for en svært vanskelig økonomi. Skolen manglet dessuten rektor og det var stor uvisshet om situasjonen i Kina. Generalforsamlingen aksepterte imidlertid ikke bekymringene. De vedtok at misjonsskolen skal fortsette «uten avbrytelse» så langt det var mulig.
Mange andre eksempler kunne vært nevnt. I ettertid er det tankevekkende å lese om den dristigheten disse pionerne viste i arbeidet for Kinamisjonen. Der andre ville ha trukket i håndbrekket, satset de. Ikke hodeløst, men med dyktighet og dristighet.
Endringsvilje og endringsevne
I løpet av disse 125 årene har skolen gått igjennom enorme endringer. Det er ikke minst tilfellet gjennom senere år.
I dag er Fjellhaug Internasjonale Høgskole blitt en akkreditert høgskole med en stor studentgruppe, ulike studietilbud og bredere forankring i misjonsbevegelsen i hele Skandinavia. Blant annet har høgskolen to campuser i Danmark. Men det er også svært interessant å lese skolens historie gjennom de tidlige årene. Det foregikk for eksempel en vedvarende diskusjon om lengden på studiene. Studietiden varierte fra fire til seks år.
Dessuten ble innholdet i studieplanene nærmest kontinuerlig drøftet og endret. I en tiårsperiode gjennomførte studentene ved Misjonsskolen lærerskoleeksamen, senere var eksamen artium og middelskoleeksamen en del av utdannelsesløpet.
Etter hvert ble det også et styrket fokus på internasjonale og nasjonale akkrediteringer av teologiutdannelsen. Skolens ledelse hadde hele tiden «fingeren på pulsen» for å finne løsninger som kunne møte behovene til studentene og misjonsbevegelsen for øvrig.
Den norske misjonsbevegelsen har alltid representert en grad av teologisk og kulturell konservatisme. Et av den ideologiske konservatismens sentrale postulater er «å endre for å bevare». Dersom konservatismen representerer endringsvegring er det en fare for at bevegelser og institusjoner stivner og blir fastlåst i gamle rammer og posisjoner. Det medfører gjerne stagnasjon og tilbakegang. Positiv konservatisme fremholder betydningen av endring nettopp for å verne om de sentrale verdiene.
Fjellhaugs ledere har gjennom historien vist slik vilje til endring i møte med samfunns- og sektorutvikling, hele tiden med et ønske om å verne om de sentrale verdier som har preget institusjonen og misjonsbevegelsen. Til tross for lange perioder med vanskelige rammevilkår har Fjellhaug både overlevd og opplevd vekst.
Nærhet til misjonsbevegelsen
Det var nærmest noe paradoksalt ved at en lavkirkelig lekmannsorganisasjon skulle etablere og drive en høyere utdanningsinstitusjon med lange akademiske studieprogram. Deler av misjonsbevegelsen har nok også vært noe «utdanningskritisk», og ikke minst hatt liten tillit til den akademiske teologien. Dette har på mange måter medført en sunn kvalitetssikring for Fjellhaug, der en alltid har måttet balansere det akademiske og det livsnære.
Akademisk selvhøytidelighet og koketteri har nok aldri vært særlig populært blant misjonsfolket. Derimot satte en pris på en utdanningsinstitusjon som holdt høyt faglig nivå og som samtidig vernet om bibelens sentralitet og misjonsoppdraget som grunnelementer i institusjonens DNA. Fjellhaug har utdannet teologer og misjonærer med teologisk bevissthet og kall til tjeneste.
Denne arven bærer vi i dag med stolthet. Fjellhaug Internasjonale Høgskole skal fortsatt være en institusjon som er fremoverlent og dristig, med endringsvilje i møte med samtidens utfordringer. Derfor benytter vi for eksempel dette jubileumsåret til å tilby tre nye studieløp, et bachelorprogram i teologi, formidling og ledelse, et årsstudium i integrering, kultur og religion, og et nytt årsstudium i teologi og sjelesorg.
Gjennom 125 år har Fjellhaug utrustet til tjeneste. Vi som har vår arbeidsplass her, er overbevist om at behovet for en institusjon som vår aldri har vært større.