20 år med økumenisk fellesskap i Ål

«På fastsette sundager i løpet av året hadde me ikkje parallelle gudstenester, men me avtale å gå til gudstjeneste hjå kvarandre. Dermed vart me meir kjende og trygge på kvarandre.» Slik skildret Astrid Ruud oppstarten til det vi sist søndag fikk markere på Ål i Hallingdal.

Det hele startet for tjue år siden, ja, egentlig startet det lenge før. I 1987 kom noen kristne ledere fra ulike menigheter i Ål sammen til bønnefellesskap, men i 2003 ble det heløkumenisk, da under navnet «Saman i bøn for Ål».

Det har resultert i markering av Bønneuken for kristen enhet, fellesskapskvelder, felles arrangementer som HalloVenn, rusfri 10.-klassefest for hele Hallingdal, økumeniske gudstjenester og ikke minst lederforumet.

20 år med et godt økumenisk fellesskap, det er virkelig en feiring verdt, og slik ble det sist søndag. Jubileet ble markert med økumenisk gudstjeneste i Ål kyrkje før feiringa fortsette i Normisjons lokaler med stort kakebord, hilsener og sang.

En pinlig stillhet oppstår når jeg uttrykker meg religiøst

Jeg var blitt spurt om å preke over temaet «Kirkene sammen i tro og handling» på gudstjenesten, men det var ordene og handlingen i og rundt gudstjenesten som uttrykte dette sterkest.

Det var en tydelig erfaring av enhet, hvordan de holdt rundt hverandre, og de varme ordene som ble sagt om hverandre og fellesskapet. Det hele kulminerte i at menighetslederne tok både ordfører og rådmann i hendene da jeg mot slutten av festen lyste velsignelsen. Det ble for meg et tydelig tegn på enhet i tro og handling, om hvordan det å gjøre noe alene begrenser oss, når vi gjør det sammen utvides vår forstand og vi får til mere.

For, vi er bedre sammen enn hver for oss. Fellesskapet gir nye og viktige perspektiver.

I ordføreren og rådmannen sine hilsener løftet de opp betydningen av samhold, og hvor mye det økumeniske fellesskapet har betydd for Ål. De sa om kulturen i Ål: «Me kan diskutere og vere ueinige, men me er på lag.» Jeg tror kirkene sammen har vært med å vise vei for nettopp det.

Hvor langt strekker tilliten?

Det var trosstyrkende å høre og se hvordan de ulike menighetslederne løftet hverandre opp og heiet på hverandre. Her handler det om å stå sammen og skape et trygt, godt og inkluderende fellesskap for alle!

«Vi har blitt meir trygge på kvarandre, og vi har stor respekt for kvarandre. Ulikheit og uenigheit er ikkje så farlig. Vi har det viktigaste felles», ble det sagt til smil og nikk fra de andre.

«Se, hvor de elsker hverandre», ble det sagt om de første kristne. Ja, Jesus sa: «Ved dette skal alle skjønne at dere er mine disipler, at dere har kjærlighet til hverandre.»

Det var det jeg så på Ål sist søndag. Og det er jeg overbevist om at mange flere ser. Slik er Ål et eksempel til etterfølgelse for resten av den verden.