7 minus 4 = pluss
Det er nesten umulig å snakke om menighetsplanting i Norge uten å nevne Dawn. Slik har det blitt for de fleste kirkeledere og misjonsledere i Norge. Hvorfor har det blitt slik? Jeg tror det er syv faktorer til at Dawn har lykkes. Og jeg tror det er fire konkrete utfordringer Dawn må jobbe med for å kunne fortsette å være relevant for alle som er opptatt av menighetsvekst og nyplanting av menigheter.
Gjennombruddet for Dawn nasjonalt kom i fjor da over 700 menighetsplantere og kirkeledere fra nær sagt alle kirkesamfunn i Norge var samlet i Oslo Kongressenter. De signerte på et opprop om å plante 400 nye menigheter i Norge samt trene 4000 nye plantere. Alt dette innen 2025.
Den sterke mobiliseringen i 2014 viser hvorfor Dawn-nettverket har blitt en avgjørende suksessfaktor for kirkesamfunn som vil lykkes med menighetsplanting.
Annonse
1) Opinion er et nøkkelord. Dawn samler de lederne i Kristen-Norge som er mest motivert for vekst i sine sammenhenger. Det er opinionslederne som blir tiltrukket av visjonen i nettverket, og disse har stor påvirkning i sine miljø. Det påvirker hele kirkesamfunn, misjonsorganisasjoner og bevegelser til å satse på menighetsplanting.
2) Ansvarliggjøring. Under Dawn-forum i Oslo nylig ble hvert kirkesamfunn og hver organisasjon bedt om å sette konkrete mål og strategier for å oppnå målene. Gjennom Dawn-samlinger blir fellesskapene ansvarliggjort. Det skaper et positivt press som påvirker prioriteringer.
3) Ressurser. Dawn snakker ikke bare om hårete visjoner. Nettverket leverer gode ressurser for å oppnå målene. Menighetsplantingsprogrammet M4 er en av ressursene. Her inngår blant annet coaching av menighetsplantere og trening av team.
4) Utveksling. Gjennom Dawn-forum og de kommende regionale samlingene til nettverket får kirkeledere og menighetsplantere mulighet til å utveksle erfaringer og la seg inspirere av hverandre. Man er også åpne overfor hverandre med hvilke mål man har, og det oppstår muligheter for samarbeid der dette er naturlig.
5) Økumenikk. Ordet har vært populært i Den norske kirke lenge, mens frimenighetene har vært mindre opptatt av dette. Gjennom Dawn samles Kristen-Norge om det viktigste, å nå mennesker med evangeliet. Da er det lettere å stå sammen.
6) Unge ledere. Nøkkelen for fremtiden er at unge personer velger å ta lederskap i menigheter og organisasjoner. Erfaringen fra Dawn-nettverket er at det ofte er unge mennesker som ønsker å plante menigheter. Halvparten av alle deltagerne på Dawns møte i fjor var under 40 år gamle. Det er ganske unikt.
7) Bygger ikke en organisasjon. En av de største suksessfaktorene til Dawn er at nettverket ikke har utviklet seg til en organisasjon. Dawn er en stiftelse, har et styre og en drivende dyktig leder i Øivind Augland, men nekter å bli større. Det er ledere og menighetsplantere i Norge som skal utgjøre Dawn. Ledelsen i Dawn ser på seg selv som en tilrettelegger.
Alle de positive faktorene til tross, Dawn har også utfordringer. Her er fire minusfaktorer ved Dawn:
Annonse
1) Få kvinner. Det er umulig å forestille seg et vellykket menighetsarbeid uten kvinner. Ofte er det kvinnene som får med seg nye. De skaper sosiale rom, kreativitet og engasjement. Så hvorfor er det så få av dem i Dawn-sammenheng?
2) Få innvandrere. Den største menighetsveksten i Norge de siste årene har innvandrerne stått for. Likevel er det få innvandrere i lederstillinger, og enda færre på Dawn-samlingene.
3) Få katolikker. Under Dawn-forum i forrige uke var det ingen katolikker representert. Likevel er det Den katolske kirke som vokser hurtigst og har størst behov for veiledning i menighetsplanting. Katolikkene har også noe å lære oss andre.
4) Få ledere fra Den norske kirke. Vår tidligere statskirke har den største tilstedeværelsen i det norske folk. Deres posisjon er unik. Det Norske Misjonsselskap (NMS) er aktive i Dawn, men nettverket bør få større gjennomslag i Den norske kirke i fremtiden.
Med syv plussfaktorer og fire minusfaktorer blir svaret uansett pluss. Når kirkehistorien skal skrives om vår egen tid vil Dawn få sin velfortjente plass.
