Debatt
9. mai: Vanærer seiersdagen
Åpent brev til Russlands ambassade
Seiersdagen, 9. mai, er en minnedag for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland, en minnedag om Sovjetunionens heltemodige innsats mot Hitler, og ikke minst Sovjetunionens befrielse av Finnmark.
Seiersdagen er ikke bare en russisk minnedag, den er en minnedag for alle de sovjetiske etnisitetene som var med og bidro til seieren, mange av dem kom fra Ukraina. I den røde arme som befridde Finnmark i 1944 var det også mange ukrainere.
Som en norsk-russisk familie har 9. mai alltid vært en viktig dag for oss. Slik blir det ikke i år. I år føler vi bare skam og smerte, og det blir ikke noen flagging fra huset vårt på årets 9. mai.
I år har Russland brakt skam og vanære ikke bare over selve seiersdagen, men over det russiske flagget, ja, over alle oss som har slektninger som ga sine liv for seieren i 1945.
Bestefaren til Marina var en av heltene fra denne krigen. Han satt i konsentrasjonsleir og tyskerne forsøkte å drepe ham. Han overlevde, men døde på 50-tallet på grunn av skadene han pådro seg under krigen. I år har Russland vanæret hans og mange andres minne.
Russland planlegger å gjøre årets 9. mai om til en storstilt dag for sin egen propaganda om kampen mot de angivelige «nazistene» i Ukraina. Ja, det finnes nazister i Ukraina, men det gjør det sannelig også i Russland – og i Norge, i Sverige og Tyskland og i mange andre land.
Zelenskij er jøde, og det er fullstendig grunnløst og meningsløst å beskylde ham for å være nazist. Beskyldningene mangler ethvert grunnlag, og Russland har heller ikke gjort noe forsøk på å dokumentere sine påstander. Uansett er det et internt anliggende og gir Russland absolutt ingen rett til å angripe et fredelig land uten provokasjoner av noe slag.
Russland planlegger å gjøre årets 9. mai om til en storstilt dag for sin egen propaganda om kampen mot de angivelige «nazistene» i Ukraina.
Krigen mot Nazi-Tyskland kan overhodet ikke sammenlignes med dagens krig mot Ukraina. I 1945 vant Sovjetunionen over ekte nazister, og den gangen var Sovjetunionen offeret. Det var Tyskland som i 1941 angrep Sovjetunionen, og Hitler brøt en tidligere inngått ikke-angrepsavtale med Stalin. Sovjetunionen deltok i en rettferdig forsvarskrig.
I år har Russland inntatt Hitlers posisjon. Det er Russland som er aggressoren, det var Russland som helt uprovosert startet en krig som fullstendig mangler folkerettslig grunnlag og internasjonal anerkjennelse. Dette er absolutt ikke noen rettferdig krig.
I FNs hovedforsamling var det kun fem land, inkludert Russland, Nord-Korea, Syria og Iran, som stemte imot en erklæring som fordømte krigen. Krigen mangler ikke bare folkerettslig grunnlag, den er også i strid med den russiske grunnloven, som forbyr angrep på en annen stat.
Sovjetunionens krig mot de ekte nazistene var en heltemodig krig som har all respekt. Veldig mange russere ga sine liv i denne kampen. Det er lite heltemot over Russlands krig mot Ukraina.
Listen over krigsforbrytelser som etterforskes av den internasjonale straffedomstolen begynner å bli lang. Tilfeldige sivile plaffes ned på gata, sivile utsettes for tortur og tilfeldige henrettelser, kvinner og barn voldtas og drepes og hele boligområder jevnes med jorden. Flyktninger som prøver å komme seg unna krigsområdene blir brutalt angrepet, til tross for at bilene er tydelig merket med «barn».
Ved krigsutbruddet forsikret Putin om at alle sivile kunne føle seg trygge. Massegraver, lik som ligger strødd på gatene og boligblokker, skoler, barnehager og sykehus som er fullstendig jevnet med jorden bekrefter en av mange løgner som har blitt servert fra Kreml under denne krigen. Med disse middelalderske grusomhetene er det absolutt på sin plass å sammenligne Putin med Hitler, selv om denne sammenligningen har blitt uttrykkelig forbudt i Russland.
Det å skryte av seieren over Mariupol gir liten ære. Beleiringer med utsulting av sivilbefolkningen, filtreringsleirer der mange blir drept og resten blir «evakuert» (les: deportert) til Sibir eller fjerne områder langt øst. Dette er krigsmetoder som tilhører en fortid vi ikke liker å sammenligne oss med.
Seiersdagen, 9. mai, fortjener ingen oppmerksomhet i år, det måtte da være hvis vi kunne henge et ukrainsk flagg på halv stang. Det russiske flagget er vanæret for alltid.