«Høsten 1013 kom den 18 år gamle Olav Haraldsson til Rouen med den mektige vikingflåten sin», skriver kommunikasjonsrådgiver Ragnhild H. Aadland Høen. Bildet viser en statue av Olav den hellige. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix

991 år med søndagsfri

Jesus utfordrer også oss til å holde troen vår og idealene våre opp for det norske samfunn i dag, som Hellig Olav gjorde det i sin tid.

Publisert Sist oppdatert

I fjor høst var jeg i den mektige katedralen i Rouen for å feire 1000-årsjubileet for Hellig Olavs omvendelse og dåp. Ikke noe annet menneske har hatt en så avgjørende betydning for Norges historie som Olav Haraldsson. Ingen andre har forandret Norge mer enn ham. Og alt dette startet i Rouen, der et ivrig kongsemne møtte sin overmann; Kristus Kongen. Tenåringen Olavs omvendelse skulle bli selve dreiepunktet for den store mentalitetsendringen i Nord-Europa.

Høsten 1013 kom den 18 år gamle Olav Haraldsson til Rouen med den mektige vikingflåten sin. Den hedenske, suksessrike vikinghøvdingen var gjest hos normannernes kristne hertug Richard II, der en vekkelse var i gang. Gjennom et helt år fikk Olav grundig, kristen trosopplæring fra Richards bror, erkebiskopen, noe som kulminerte i omvendelsen i 1014. «Straks Olav hadde fattet troens sannhet, løp han til dåpens bad,» forteller Kirkens gamle tidebønn.

Historikeren Lars Roar Langslet skriver: «Etter alt å dømme har han trodd at den kristne troslære var selve Sannheten, og han selv var dens redskap, ikke omvendt. Da han dro hjem til Norge, var det i bevissthet om at han hadde et kall.»

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

Under trosopplæringen i Rouen fikk Hellig Olav innprentet at hvert menneske, mann eller kvinne, barn eller voksen, hadde en uendelig verdi, skapt som de var i Guds bilde og frelst ved Jesus Kristus. Dette menneskesynet var på fullstendig kollisjonskurs med det norske. Det rådende rettsprinsippet her til lands kunne oppsummeres i tre ord: Den sterkestes rett.

Olav hadde en brennende iver for kristentroen og Kirken. Bedre enn oss forstod han at uten rikskongedømmet ville ikke kristentroen ha fnugg av sjanse til å bli noe mer enn en tynn hinne over et ugudelig ættesamfunn der den sterkestes rett regjerte.

Moralen i det norske ættesamfunnet var tvers gjennom relativ og vinglete, uten andre moralske rettesnorer enn egen ære og ættens fremgang. Ættene rådde, og ættehøvdingene gjorde akkurat som de ville. Jo lengre ned på rangstigen du stod, jo mindre verdi hadde du. Kvinner ble tvangsgiftet, uønskede barn ble satt ut i skogen for å dø ( utbyrd) og de fattigste hadde ikke en gang samme livsrett som andre. Prøv bare å google «gravgangsmenn og barkebrødstider». Det enkelte mennesket hadde minimal verdi.

Det var utenkelig for Hellig Olav å styre riket sitt etter disse inhumane prinsippene. På Mostratinget 1024 innførte han kristenretten i Norge. De nye, kristne lovene innebar en humanisering av samfunnet der individet ble oppgradert på bekostning av ætten. Den kristne samfunnsrevolusjonen rystet det brutale ættesamfunnet i grunnvollene. Et annet Norge ble til.

Takket være Hellig Olav tok Norge steget fra å være et splittet, hedensk og lovløst ættesamfunn til å bli et samlet kristent land med statsmakt og lovregulering. Kristenretten var kjent som «St. Olavs lov» i århundrer etter reformasjonen, og den er grunnlaget for det lovsystemet vi har i dag.

De kristne lovene medførte at blodhevnen, ættehevnen, ble ulovlig. Det ble også strengt forbudt å sette uønskede barn ut i skogen for å dø. Treller skulle frigis. Tvangsekteskap og polygami ble forbudt. Det ble bygd opp omsorg for syke og fattige. Og til sist: Hviledagen skulle helligholdes.

991 år etter Mostratinget har vi fortsatt søndagsfri i Norge. I dag forsøker imidlertid Høyre, FrP og Venstre å ta fra oss søndagen. De vil at de allmektige markedskreftene skal få råde også over livsrytmen vår. Store gaver står i fare for å bli tatt fra oss: En felles livsrytme. Hvile. Ro i sjela. Tid sammen. Tid i Skaperverket. Tid til Skaperen. Tid til å bli gjenskapt ( re-kreasjon).

Ting henger sammen. Ikke siden førkristen tid har så få av barna i Norge blitt døpt som i fjor. Når folk glir bort fra kristentroen, får det også konsekvenser for lovene. De minste og svakeste av oss er allerede fratatt den mest grunnleggende retten av alle: Retten til å leve. «Utbyrd» har gjenoppstått som et ukontroversielt velferdstilbud på helsevesenets menyliste. Den sterkes absolutte makt over den svake er gjeninnført, og det anses som politisk ukorrekt å påpeke det.

Hellig Olav anerkjente de svakes rett til liv og verd og beskyttet dem mot de mektiges vilkårlige overgrep. Han innførte rettsprinsippet likhet for loven. Stormennene fikk ikke lenger herje som de ville. Dermed rev Olav maktgrunnlaget vekk under føttene på seg. Han gjorde fiender av mektige folk som ellers naturlig kunne blitt hans venner, fiender som slo ham til jorden på Stiklestad 29. juli 1030.

Det er ikke for sitt liv at Olav regnes for å være hellig, men for sin martyrdød. Han døde for Norge som en kristen nasjon, for den svakes rett til liv og verd. Han døde for Kristus, for den levende, kristne troen han hadde forkynt.

Pater Per Bjørn Halvorsen skriver:«Denne tro som var så sterk i kong Olav, har da også for all tid etter ham preget vårt land og folk. Måtte den også i fremtiden fortsette å vise slik styrke.»

Olavs hjertesaker vant seier «selv om det mørkt så ut». Jesus utfordrer også oss til å holde troen vår og idealene våre opp for det norske samfunn i dag som Hellig Olav gjorde det i sin tid. Bli med og be for Norge. Be hver eneste dag for Norges omvendelse. Be på dine knær!

Powered by Labrador CMS