Å be for Israel
En viktig del av Guds frelseplan er godt synlig i dag. Han fører jødene hjem til sitt land og reiser dem opp til en velsignelse for verden, slik det er skrevet i Bibelen.
De klinger så underlig slike ord som okkupasjon, ulovlige bosetninger og så videre. Israel, Guds tjener og bildet på menigheten. Vi er også en del av dette og vi er gitt rike muligheter til å hjelpe i dette store som skjer, og vår bønn, velsignelse og trøst er meget viktig.
Opprøret mot og avvisningen av Gud og Kristus viser seg stadig tydeligere, ja, det preger verden. Det står skrevet slik vi mennesker skal bli i den siste tiden, og om de ting som skal skje. Fordi vi ikke tar imot Guds frelse og lar Kristus få lege oss. Antisemittismen er voksende i verden. Rosende omtale av Israel høres sjelden, men harde, dømmende ord forfølger dem. Deres anstrengelser og framganger forties ofte, for den som blir hatet får ingen ros. Hatet blomstrer og sannhet og rettferd forsvinner. Vi ser og hører dårligere.
Annonse
Gud har nok fulgt alle lederne av landet siden opprettelsen av landet i 1948 og det er som om Netanyahu nå står som et vitne foran FN-forsamlingen når han taler der. Det er nesten et under slik Israel har utviklet et sterkt, demokratisk samfunn på så få år, og det med krig, motarbeidelser og terror nesten hele denne tida. Det kommer en tid da Gud vil slippe sin ånd over Israel, nå trenger de oss og våre bønner. Min egen innsats er ikke noe å skryte av, men jeg ser framover og gir ikke opp mitt bønneliv, men søker å styrke det.
I 2010 sto en artikkel her i Dagen med gode råd fra en messiansk pastor, O. Amitai. Jeg noterte noen av rådene: For å tjene den levende Gud må vi be slik Bibelen foreskriver. Hvis man ber ut fra en følelse av urettferdighet, skapt av for eksempel media, er en på feil grunn. Man må vende radikalt tilbake til Herren, til Ordet, i enkel tro. Ellers kommer mørket inn, og kirken, samfunnet blir en døråpner til onde ting. Han anbefaler bibelbasert forbønn om at Guds mål og ønsker må bli virkeliggjort. Tenk å være kalt til et hellig presteskap for Gud og få be Guds velsignelse over Israel fra 4 Mos. 6.22–27.
Jeg har oppservert noe flere ganger som jeg ikke har lagt merke til ved omtale av andre nasjoner enn Israel. Det kommer fra både politikere og kristne. Det gir en «påminnelse» om noe kritikkverdig hos Israel som nasjon. Det lyder for det meste slik: «...det betyr ikke at vi/jeg godkjenner alt Israel gjør.»
Hvem/hva frykter vi, og hva er det vi er uenige i og vet bedre? Kan vi lage budsjetter og lover for dem? Er vi i stand til å se behovene deres, deres forhold til Gud, ansvaret som ligger på deres skuldre, det som reiser seg mot dem? Ser vi lengselen og nødvendigheten de har for fred og trygghet? Vi snakker om veien til fred, men er det ikke heller at veien er fred? Og da blir det forkastelse av Hamas-charteret der veien er ødeleggelse. Herren Jesus har talt om at mange ting må skje i den siste tiden, og det står skrevet hos Jeremia 1.12 Jeg vil våke over Mitt Ord og sette det i verk.
