Debatt
Å få barn er ikke en menneskerett, å kjenne sitt opphav er
«Surrogati bør lovliggjøres i Norge for å sørge for at alle kan ha samme mulighet til å få barn, uansett forutsetninger», skrev leder og nestleder i Oslo FpU, i Vårt Land, 29. juni.
FpU skaper en fortelling som fullstendig utelukker barnets perspektiv. KrFU vil alltid la hensynet til barna være avgjørende for utformingen av all politikk. Det gjelder også surrogati. Det samme burde FpU.
I grunnloven § 104 annet ledd står det: «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.»
Det er inspirert av FNs barnekonvensjon som går et hakk lenger og slår fast i artikkel 7 at barn har rett til å kjenne sine foreldre. Her må premissene være for en surrogati-debatt, som direkte vedgår barn, og deres eksistens.
Det er lett å ha både sympati og omsorg for de som opplever ufrivillig barnløshet, og dermed ønsker å benytte seg av surrogati for å bøte på dette. Derfor er spørsmål som dette krevende, fordi det handler om menneskers liv.
Samtidig må vi politisk være klar over at voksnes ønsker ikke alltid er synonymt med barnets beste.
I slike problemstillinger er det viktig å tenke på hvilke behov man setter først; det å ha barn eller barnets egenverdi og rett til å vite hvor det kommer fra. Det å kjenne sitt opphav handler om identitet og tilknytning, noe av det mest grunnleggende for et menneske.
En annen mangel i FpUs fortelling om surrogati, er kvinnen som bærer fram barnet sitt perspektiv. Vi vet at surrogati er en kommersiell industri, der sjansen er stor for å utnytte kvinner i en sårbar situasjon.
Her er det også store mørketall ettersom det ikke er en anerkjent industri, og vi vet ikke hva konsekvensene vil være hvis vi legaliserer dette i Norge.
Et samfunn der surrogati er lovlig vil føre til mange utilsiktede konsekvenser. Det kan føre til at barn blir en salgsvare og at man da setter en prislapp på barna. Hva slags samfunn er det? Vi burde bygge samfunnet på at nettopp alle mennesker har en uendelig verdi, ikke på at mennesker kan selges til høystbydende.
Oslo FpU må gå dypt i seg selv. Valgfrihet og voksnes ønsker er viktig, men det må aldri trumfe den svake part, barna sine grunnleggende behov og rettigheter. Barn kan ikke selges, ei heller deres grunnlovfestede rett til å kjenne sitt biologiske opphav.