Debatt

FILM: Denne førjulstida har flere av TV-kanalene vært preget av amerikanske julefilmer. Filmene handler ofte om og forkynner leveregelen følg hjertet ditt! skriver Jens Espeland.

Å følge hjertet, hodet eller samvittigheten?

Publisert Sist oppdatert

Denne førjulstida har flere av TV-kanalene vært preget av amerikanske julefilmer. De filmene jeg har sett, handler ofte om og forkynner leveregelen «follow your heart», følg hjertet ditt! La følelsene styre valget ditt! Og stort sett får filmen meg til å være enig i det.

Offisielt i Norge hevdes det at store avgjørelser, som lovvedtak, må være kunnskapsbaserte, altså valg avgjort med hodet. Det høres fornuftig ut, men i praksis finner vi som regel de argumentene og den kunnskapen som støtter våre allerede inntatte standpunkt. Prinsippet om «den kunnskapsbaserte avgjørelsen» blir ofte bare «paid lip-service to», et munnhell.

Dette er ikke noe nytt fenomen. Allerede den britiske filosofen David Hume (1711–1776) pekte på at ikke noe moralsk valg utelukkende er basert på fornuft. For å skape den nødvendige motivasjon til handling, må det være noe mer. Ofte er dette følelser eller underliggende verdier.

Jeg mener at gode verdier bør prioriteres høyere enn både følelser og fornuft. Offisiell historie og personlig erfaring kan peke på mange situasjoner der den verdibaserte samvittigheten ble overkjørt av hjertet og hodet, og det resulterte i moralsk havari med uskyldige ofre. Den varme følelsen rettferdiggjør ikke utroskapen! Hensikten helliger ikke middelet!

I valgsituasjonen er det viktig å gjennomtenke vår motivasjon og våre verdier. Vi må være åpne for at vi kan ta feil. Dette påpekte den vise kong Salomo allerede 2500 år før David Hume. «En mann kan synes at han ferd er rett, men Herren prøver hjertene.» (Ordspråkene 21,2) Den øverste Dommeren er ikke vår følelse, fornuft eller samvittighet, men Gud. Vi kan overbevise både oss selv og kanskje andre med våre «skinnargumenter», men ikke Ham som er lovgiver.

Bibelen oppfordrer oss ikke til å overse verken hjertet eller lystene, men til å huske på Guds rettesnor: «Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye. Men vit at for alt du gjør, vil Gud kreve deg til regnskap.» (Forkynneren 11, 9)

Å følge hjertet, hodet eller samvittigheten? Alle tre vil bevisst eller ubevisst påvirke valgene våre. Men vi er ikke først og fremst kalt til å følge våre indre, subjektive kompassnåler. I hverdagen er nestekjærlighetsbudet et nyttig korrektiv. I livskursen er Jesu ord: «Følg meg!» enda mer omfattende, og frigjørende. For Jesus er veien, sannheten og livet. Han gir også den tilgivelsen vi trenger når vi valgte feil.

Powered by Labrador CMS