Å kritisere ikke-troende for manglende forkynnelse
Hvordan skal vi kristne forholde oss til en julefeiring som handler mindre og mindre om Jesu fødsel?
«Det er naturlig for troende kristne å bli lei seg når man hører en sang som den vi omtaler i dagens avis,» skriver de i lederen.
Lei seg på hvilken måte? Slik jeg leser avisens leder, handler det om å bli lei seg på egne vegne – kristne som er støtt og fornærmet over at noen lager en julesang som «stjeler» jula fra oss kristne. Så kan vi godt forsøke å argumentere med at dersom julas budskap forsvinner, vil færre høre budskapet. Men vi kan da ikke mene at det er de ikke-troende som har ansvar for å holde historien om Jesus levende? Det er menighetens oppdrag, og dersom det kristne budskapet forsvinner i julehøytiden, er det menigheten som har feilet i sitt oppdrag. Vi kan jo ikke forvente at en død verden skal være dem som bringer liv til samfunnet – eller til julehøytiden. Det er ikke mørket som gjør det mørkt i samfunnet. Det er fravær av lys.
Annonse
En helt annen ting, er at vi kan bli lei oss på vegne av artistene, som leverer en så tom sang, og som tyder på at de ikke har møtt den levende og livgivende Gud – som er full av nåde, sannhet, frihet og glede. Men jeg opplever ikke at det er dette aspektet Dagen tenker på når de sier at det er naturlig å bli lei seg over denne sangen.
Det jeg lurer på, er om denne saken er et klassisk «flisen og bjelken»-tilfelle, der vi bruker mer krefter på å kritisere andre enn å ransake oss selv? Kan vi som kristne vitne om et annet liv? La oss gå ut og være lys som skinner opp, i ord, sang og handling, slik at andre får se at for oss handler julen om Jesus som ble menneske for at vi skulle bli Guds barn. La oss ikke være fornærmet på egne religiøse følelsers vegne, men vise at det finnes en kilde som gjør alle tomme surrogater lite attraktive. Det er vi, og ikke verden, som er bærere av budskapet om Veien, Sannheten og Livet!
