Å nekte skolelag å samles i skoletiden krenker grunnleggende rettigheter

Rektor ved Sagatun skole i Balestrand har satt foten ned mot kristen skolelagsvirksomhet i skoletiden med den begrunnelsen at slik aktivitet virker diskriminerende.

I denne sammenhengen trekkes paragraf 2-3a i opplæringsloven inn som argument mot slik virksomhet i skoletiden. Problemet er bare at rektor tar denne paragrafen ut av kontekst og anvender den på forhold der den ikke gjelder. Paragraf 2-3a er en paragraf som skal sikre respekten for foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.

Dette er en rett som er forankret i menneskerettighetene (FN. Art. 18.4). Paragrafen er derfor ikke et verktøy for rektorer til å drive privatpraktiserende religionspolitikk.

En rektor har et overordnet ansvar for det som skjer ved skolen, med særlig vekt på læringsmiljø og skolemiljø. Det en rektor da må kunne, er å forstå nyanseforskjellen på de to begrepene, henholdsvis læringsmiljø og skolemiljø.

Paragraf 2-3a handler om læringsmiljøet. Det vil si at rektor har et overordnet ansvar for at elever kan få fritak fra de aktiviteter i undervisningen som den enkelte elev (foresatte) opplever som utøvelse eller tilslutning til en annen religion eller livssyn, eller som de av andre grunner finner støtende eller krenkende.

Slik sett er det et mål at skolen i sin undervisningspraksis ivaretar respekten for ulike tros- og livssyn og ikke bruker arbeidsmåter som på en unødvendig måte gir grunnlag for å benytte seg av fritaksretten. Skolens undervisningspraksis skal være inkluderende.

Skolen har samtidig et ansvar for å ivareta den enkelte elevs identitet. I overordnet del i læreplanen, det som er selve utleggingen av opplæringsloven i norsk skole, heter det i klartekst at skolen skal «bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap».

Vi heier på Malin (15) og hele det utfryste skolelaget i Sogndal

Dette er relevant med tanke på hele skolens virksomhet, men blir særlig viktig der det kan være ulike hensyn å ta i forhold til skillet mellom læringsmiljøet (undervisningen) og skolemiljøet (elevenes totale skolehverdag).

Ved å nekte det kristne skolelaget å samles i skoletiden (storefri) begrenser og krenker rektor elevenes grunnleggende rettigheter som borgere med tanke på religionsfriheten. Religionsfriheten gir frihet til å gi uttrykk for sin tro offentlig, og elevene er ikke bundet av de samme paragrafene som lærere er i skolen. Elevene har med andre ord full frihet til å uttrykke sin tro offentlig i skolen. Det gjelder uansett livssyn.

Skolelags-nekt ble gjort uten politisk behandling – nå skal politikerne se på saken

Videre undertrykker rektor mangfoldet ved skolen, og bidrar ikke til å legge til rette for at elevene kan ivareta og utvikle sin identitet. I stedet for å bidra til mangfold, legger rektor begrensninger på elevene som ikke fremmer livssynsfrihet, åpenhet, toleranse og respekt for ulike tros- og livssyn.

Med intensjonen om å skape et inkluderende og ikke-diskriminerende skolemiljø, er det i virkeligheten det motsatte rektor her bidrar til. Rektor diskriminerer religiøs- og livssynsmessige uttrykk. Det er ikke i samsvar med opplæringsloven eller læreplanen i norsk skole. Ei heller i samsvar med grunnleggende menneskerettigheter.

Nytt tilbakeslag for skolelaget i Sogndal – kommunen sier nei til teltmøter i storefri