A- og B-medlemskap?
Det kan lett oppleves og tolkes slik at NLM-ere som melder seg ut av Dnk blir å regne som A-medlemmer i NLM, mens vi – NLM-ere som velger fortsatt å stå som medlem i Dnk – får et B-medlemskap i NLM.
Det blåser en kirkelig vind inn over NLM. Og NLM er på god vei til å bli et eget kirkesamfunn – en frikirke. NLM har opprettet et trossamfunn, og nå er det snakk om kirke (Lillokirken, Follokirken, NLM Hamarkirken, Salem Misjonskirke NLM Bergen), gudstjenester, menighet, hovedpastor og pastor. Hva blir det neste?
Da opprettelsen av NLM Trossamfunn ble drøftet på GF-15, stillet tidligere generalsekretær i NLM Egil Grandhagen følgende spørsmål til HS: «Hvor er landingsplassen for dette prosjektet? Og hvor går retningen? Er det en tanke om en fremtidig frikirke, eller hva er det for noe?»
HS-formannen (Lars Gaute Jøssang) svarte imidlertid at han ikke visste hvor «landingsplassen» for NLM Trossamfunn ville bli. Men i dag tror jeg bildet er mer avklaret, «landingsplassen» blir nok om ikke så mange år: En frikirke («NLM Lutherske Frikirke»).
Alle kandidatene som stiller til valg som HS-medlemmer/varamedlemmer på GF-18 (til sammen 12 stk), ble spurt av «Utsyn» om de var medlem eller ikke i NLM Trossamfunn.
Syv svarte at de var utmeldt av Den norske kirke (Dnk) og medlem i NLM Trossamfunn, en svarte at han stod fortsatt som medlem i Dnk, tre svarte ikke på om de var utmeldt av Dnk, men sa at de ikke var medlem i NLM Trossamfunn, og en kandidat er medlem i Frikirken.
Av de tre gjenstående HS-medlemmer er i alle fall en person utmeldt av Dnk og medlem i NLM Trossamfunn, hvor de andre to står i denne sammenheng vet jeg ikke. Videre er generalsekretæren og leder for NLM Norge utmeldt av Dnk og medlem i NLM Trossamfunn.
Med dette «skipsmannskapet» – om de er aldri så dyktige og gode åndelige ledere ellers – synes jeg det er klart at «NLM-skuta» styrer mot en frikirke. Blant annet har opprettelsen av NLM Trossamfunn – og «prosjektet NLM Trossamfunn» – i stor grad lagt grunnlaget for – og staket opp kursen – for denne seilasen.
Og den sterke satsingen på misjonsforsamlinger som HS/Hovedledelsen har prioritert – og fortsatt prioriterer – gjør også veien kortere til en frikirke. Ved utgangen av 2017 er det 61 misjonsforsamlinger i NLM, og strategien for «NLM Norge 2012–2020» har som mål 100 misjonsforsamlinger innen 2020.
På GF-15 understreket HS at de gikk inn for en «minimumsløsning» – «NLM bør forbli en misjonsorganisasjon» – og frarådet at NLM gikk inn for en «maksimumsløsning» (frikirke), det ville i så fall bety «at organisasjonen sluttet å være en organisasjon og i stedet ble et kirkesamfunn, og dermed endret karakter». Men veien fra «minimumsløsning» til «maksimumsløsning» er klart kortere i dag enn den var for bare tre år siden.
Helt siden denne saken kom opp på GF-09 har det vært understreket fra HS/Hovedadministrasjon – og fra mange andre hold – at en ikke må få A- og B-medlemmer i NLM – vurdert ut fra medlemskap eller ikke i Dnk og eventuelt medlemskap i NLM Trossamfunn. Men er det ikke det en ser tendensen av i dag?
Det kan lett oppleves og tolkes slik at NLM-ere som melder seg ut av Dnk blir å regne som A-medlemmer i NLM, mens vi – NLM-ere som velger fortsatt å stå som medlem i Dnk – får et B-medlemskap i NLM. Mange vil sikkert protestere på denne påstanden, men den er i alle fall ikke helt ubegrunnet!
Vi må understreke for hverandre – fra toppledelsen i NLM og til det enkelte medlem i en liten forening langt utenfor by og tettsteder – at det er ikke noe som heter A- og B-medlemskap i NLM!
Og medlemskap eller ikke i Dnk – og eventuelt medlemskap i NLM Trossamfunn – må ikke være noe kriterium for å bli valgt inn i styrer og råd – det gjelder også valgene på GF-18.