Å si ja til likekjønnet ekteskap er liberal teologi

I den senere tid har det pågått en debatt i Dagen om det å si ja til homofilt samliv er liberal teologi. Debatten har vært knyttet til Terje Hegertuns argumentasjon for aksept av likekjønnet ekteskap. Jeg mener at Hegertuns teologi på dette punktet er liberal, og jeg vil forklare hvorfor jeg hevder det.

Som pinsevenn er det naturlig for meg å henvise til Pinsebevegelsens trosgrunnlag. Her står det: «Vi tror at Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Den er skrevet av mennesker inspirert av Den Hellige Ånd. Bibelen er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral.»

En uttalelse som denne er på det nærmeste knyttet til det bibelsyn man har. Det finnes ulike bibelsyn:

1) Feilfrihetssynet er ett av dem. Ifølge dette synet er alle utsagn i Bibelen troverdige og feilfrie.

2) Intensjonssynet, som jeg kaller det, er et annet. Her skjelnes det mellom Bibelens intensjonsområde og dens randsone eller periferi. Bibelen er ufeilbarlig innenfor sitt intensjonsområde, som gjelder tro og lære. I randsonen, derimot, kan det finnes feil, for eksempel angående historiske og geografiske opplysninger. Dette er det «gamle» Menighetsfakultets-synet som blant annet Ole Hallesby sto for.

3) Så finnes det ulike liberale bibelsyn hvor Bibelen overprøves læremessig i større eller mindre grad.

Pinsebevegelsen: – Vi reagerer kraftig på Dagens uthenging av Hegertun

Uttalelsen ovenfor fra Pinsebevegelsens trosgrunnlag harmonerer bare med de to første bibelsynene. Bibelen er Guds ufeilbarlige ord, og øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral. I tråd med dette står det videre i Pinsebevegelsens trosgrunnlag: «Vi tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom kvinne og mann som den naturlige rammen for samliv.»

Skulle noen pinsemenighet akseptere likekjønnet ekteskap, og gå inn for to syn på dette området, vil det uten tvil splitte Pinsebevegelsen.

Paulus sier flere steder et krystallklart og prinsipielt nei til homofilt samliv, blant annet i Rom 1,26–27. Terje Hegertun hevder imidlertid at disse utsagnene av Paulus ikke kan gjelde vår tids likekjønnede ekteskap. Men nå var det ikke uvanlig med stabile, formelt innstiftede, homofile ekteskap både blant kvinner og menn i Romerriket på Paulus’ tid.

I en debatt med Hegertun trodde jeg først at han mente at Paulus ikke kjente til eksistensen av likekjønnede ekteskap. Men Hegertun påpekte at han mener at Paulus var godt orientert. Likevel vil Hegertun altså overprøve hva Paulus her sier.

Det innebærer at Hegertun mener at vi, i vår tid, på dette lærepunkt vet bedre enn Paulus, og derfor ikke behøver følge hva han sier. Hegertun anvender her en liberalteologisk tolkningsmetode. Skriftens lære avvises ut fra vår påståtte bedre innsikt.

Konsekvensen blir at Bibelen på dette punkt ikke er øverste autoritet i tro, lære, etikk og moral. Samme liberale tolkningsmetode kan brukes angående andre lærepunkter, som for eksempel når det gjelder fortapelse eller Jesus som eneste vei til Gud.

Bjørn Helge Sandvei, tidligere førstelektor i gresk på Menighetsfakultetet, har analysert den greske grunnteksten av Rom 1,26–27, og påpekt hvor prinsipiell avvisningen av alle former for homofilt samliv er. Det er det prinsipielle brudd med det naturlige forhold mellom mann og kvinne i ekteskap Paulus peker på. Dette fremgår både av begrepsbruk og grammatikk i dette tekstavsnittet.

Humpete resonnement om Hegertun frå redaktør Gilje

I sin bok «Det trofaste samlivet» drøfter ikke Hegertun den greske teksten av Rom 1,26–27, slik Sandvei gjør. (Sandvei opplever seg selv som homofil, men har levd i sølibat for å følge Bibelens ord.)

Det å si ja til likekjønnet ekteskap er kirkesplittende vranglære. Derfor må det sies et tydelig nei til dette. Paulus skriver: «hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!» (Rom 16,17).

Samtidig må vi opptre som medmennesker overfor hverandre og vise hverandre respekt og kjærlighet. Ikke minst må vi være medvandrere med dem som kjemper med en homofil orientering.