Å stemme som om Gud ikke fantes
Den kristne er ikke fri til å velge bort troen i møte med politikk, hverken i store eller små spørsmål. Vi står ikke frie til å tenke sekulært, for verden vi lever i er Guds verden og alt i den tilhører ham.
Den kristne er ikke fri til å velge bort troen i møte med politikk, hverken i store eller små spørsmål. Vi står ikke frie til å tenke sekulært, for verden vi lever i er Guds verden og alt i den tilhører ham.
De siste månedene har gitt oss flere interessante diskusjoner om forholdet mellom politikk og kristen tro. Kanskje tydeligst ved at tidligere Vårt Land-redaktør Helge Simonnes har skrevet bok med harde utfall mot kristne som lar seg bli utnyttet av populistiske politikere, som om det skulle være noe spesielt ved kristne. I et intervju med avisen Minerva oppsummerer han det slik: «Jeg vil forsøke å skille mellom et slags religiøst fundament og en religiøs diskurs i den praktiske politikken.»
Annonse
Han hevder at det er et problem at politikken blir «åndeliggjort» og trekker frem Sylvi Listhaug som et advarende eksempel. Dette er snudd helt på hodet, Frps styrke både i dag og tidligere er at de har våget å kommunisere på forskjellige måter til forskjellige mennesker.
Dette er noe å lære av, ikke noe å ta avstand fra. Enten vi er menighetsledere eller politikere. Kanskje er det også et nødvendig botemiddel mot uansvarlig populisme. Enten den kommer fra politikere eller predikanter som får langt større innflytelse enn de fortjener.
En grunn til dette kan være fordi prester og etablerte politikere ikke våger å tale språket til en betydelig del av befolkningen. Jan Hanvold har neppe mange tilhengere på grunn av hans teologiske tyngde og innsikt eller prisverdig diakonalt engasjement, men fordi han taler på en måte som treffer mange mennesker. En måte andre kristenledere ser seg for gode for.
Likevel ser ikke hovedpoenget til Simonnes ut til å være kommunikasjon, men et ideologisk skille mellom kristen tro og politikk. På spørsmål om dette fjerner fundamentet til KrF svarer han at de bør holde seg til en sekulær, kristendemokratisk linje og tilnærming til praktisk politikk. Videre at dette har vært forsøkt av KrFs partiledere uten å få grasrota med seg. Om dette er tilfellet skal vi glede oss over det. Ikke bare for KrFs velgere, men for kristne velgere uavhengig av parti.
Kristne er ikke frie til å legge troen til side når det er valgdag, hverken i ideologiske eller praktiske spørsmål. Slik den kristendemokratiske høvding og nederlandske statsministeren Abraham Kuyper sa det: «Når Herren Jesus kommer igjen vil ha strekke hånden over verden og si alt er mitt».
Sosiologen Charles Taylor definerte sekularisering som frihet til å velge bort religion. Den kristne er ikke fri til å velge bort troen i møte med politikk, hverken i store eller små spørsmål. Vi står ikke frie til å tenke sekulært, for verden vi lever i er Guds verden og alt tilhører ham.
Vi kan heller ikke unngå å være politiske, om vi så ville. Når den første kirken nektet å tilbe keiseren og ble forfulgt for det, var det en følge av deres tro. Det var samtidig også et politisk spørsmål om lojalitet, og staten svarte med forfølgelse.
Når Dnk og nå nylig KRIK omdefinerer ekteskapet, er det også en politisk handling og et knefall for statsmakten og storsamfunnet. Slik er det også politisk når menigheten jeg er med i om en måned arrangerer seminarhelg med Øivind Benestad for å holde frem ekteskapet som skaperordning.
Annonse
Fordi ekteskapet og familien er en av grunnpilarene i samfunnet, er det nødvendigvis både et teologisk og et politisk spørsmål. Som kristne skal vi tørre å si at det er det, våre politiske meningsmotstandere har skjønt dette og bruker stadig bortfall av statsstøtte som virkemiddel for å kneble politisk motstand i disse spørsmålene.
I dag er det valg, og Bibelen gir oss ikke et svar på hvilke politikere vi skal stemme på, der står vi frie. Vi står derimot ikke frie til å være sekulære og se bort fra vår kristne tro når vi stemmer, ei heller i et lokalvalg. Politikken har grenser, den kristne tro er grenseløs.
Olaf Engestøl, prest i Dalane-DELK, Nærbø
