Debatt
Å stemple andre kristne som tannløse er en måte å få dem til å tie på
Diakon og stipendiat ved Vid vitenskapelige høyskole, Hans Eskil Vigdel, svarer nestleder i Ungdom i Oppdrag, Ann-Helen Sperrud, om The Send og «tannløs kristendom».
Det er godt å høre Ann-Helen Sperrud mener at omsorgen synes i mine ytringer om The Send.
Jeg tror vi skal være varsomme med å devaluere ytringer på grunn av at avsenderen har stått frem med dårlige erfaringer.
Snarere tvert imot, bør ikke disse erfaringene og avsenderens argumenter veie tungt?
Jeg vil jo tenke at både jeg og Thomas Eri Erlandsen er mer enn de dårlige erfaringene vi har valgt å dele i offentligheten.
Jeg tror nettopp det er grunnen til at mange, ja jeg vil si de aller fleste, velger å tie stille om vonde erfaringer med kristen tro. Fordi de er redd for å få i retur det jeg, og her Thomas, og andre har fått i retur.
«Du er jo et brent barn, det er ikke rart du opplever det sånn».
Det man indirekte sier er at argumentene ikke er gyldige. På grunn av erfaringene er man ikke i stand til å komme med legitim kritikk.
Jeg tror vi oppnår større åpenhet med å ta både argumenter og erfaringer på alvor også fra de som har vonde erfaringer. Og kanskje det er disse stemmene en særlig burde stoppe opp og ta på alvor. Lytte til erfaringskompetanse/erfaringskonsulentene. For gode intensjoner er ikke nok, en må evaluere hvordan et arrangement som The Send virker på folk.
Lytte til erfaringer. Lytte til fagfolk. Tenker nå jeg.
I tillegg tenker jeg at å stemple andre kristne som tannløse er annen måte å devaluere andres meninger på og få dem til å tie.
Både som diakon, medmenneske og forsker har jeg manges fortellinger i bakhodet når jeg ytrer meg kritisk om The Send. Og det ligger et rasjonale bak mine argumenter som handler om langt mer enn egne erfaringer.