Å ta Bibelen på alvor

Debatten om vigsel av likekjønnede par, om homofile og lesbiskes plass i kirken har på gått lenge. Selv om kirkemøtet 30. januar i fjor vedtok en liturgi som kan brukes av alle, har samtalen og debatten ikke lagt seg helt. Det er vi glade for. Det er et sunnhetstegn at uenighet kommer til uttrykk. Argumenter og synspunkter bør ut i offentligheten.

Åpen folkekirke er flere ganger blitt utfordret på å begrunne vårt syn ut fra Bibelen. Dette har vi gjort mange ganger, og nå gjør vi det igjen: Først og fremst: Vi tolker alle Bibelen.

Det er ikke sant at noen tolker Bibelen, mens andre bare leser det som står. Det er ikke mulig å lese Bibelen uten å tolke. Uten å velge og velge bort. Dette gjør vi alle. Vi fremhever og vektlegger ulike ting i Bibelen. Ingen som henviser til Bibelen lar være å tolke den.

Vi hører ofte at ekteskap mellom to av samme kjønn er et brudd med det bibelske ekteskapet. Det er både riktig og galt. Det er riktig fordi det ikke finnes eksempler på ekteskap mellom to av samme kjønn i bibelen.

Ja, noe slikt fantes ikke i antikken. Men det er også galt. For det finnes ikke noe slikt som «et bibelsk ekteskap». Det finnes mange former for og forståelser av ekteskap i Bibelen. Ekteskap som beskrives i Bibelen er svært ulike, og de fleste av dem ligger svært langt fra det som i dag er en utbredt og selvfølgelig forståelse av ekteskapet.

Ekteskapet endrer seg med samfunnet og har alltid gjort det. Det er derfor grunnlag for å si at (så godt som) alle ekteskap i Norge i dag bryter med «den bibelske ekteskapsforståelsen».

Så hva var et bibelsk ekteskap? Det kunne være mye.Det kan være en mann som har 1000 hustruer og medhustruer (det vil si slavekvinner) (Salomo). Eller det kan være en mann som nøyer seg med to hustruer og fem medhustruer. Det kan være en kvinne som blir tvunget til å gifte seg med sin voldtektsmann av sin far, slik det finnes lover for i 5. Mosebok.

Det kan være en kvinne som blir giftet bort til en slektning av sin mann når hun blir enke. I Bibelen finnes sterkt patriarkalske ekteskapsforståelser. Det er ikke mange i Norge i dag som ser på ekteskapet som en avtale mellom to familier eller som lar mannen ha rett til å ha flere hustruer.

Et bibelsk ekteskap ville være ugyldig dersom man ikke fikk barn. I dag er det få som mener at reproduksjon og slekters gang er ekteskapets eneste formål. Det er sjelden vi leser protester mot to som gifter seg i godt voksen alder og åpenbart ikke skal ha barn sammen. Vi har til gode å høre som argument at ekteskapet kun er for mennesker i reproduktiv alder.

I et bibelsk ekteskap skulle kvinnen underordne seg mannen. Det er få i dag som ønsker det i et ekteskap. Det er svært lite redelig å fremstille det bibelske ekteskapet som noe det er mulig eller gjennomføre i dag, eller at det kun har ett krav: at ektefellene ikke er av samme kjønn.

Det er riktig at i all ekteskapsforståelse i Bibelen består ekteskapet av en eller flere kvinner og en mann. Dette har helt åpenbare grunner: det bibelske ekteskapet har reproduksjon som sitt hovedmål. Det fantes ikke andre måter å lage barn på enn naturmetoden. I dag er dette annerledes.

I dag anerkjenner vi ekteskapets egenverdi, som uttrykk for et offentlig inngått løfte, om trofast samliv mellom to som ønsker å elske og ta vare på hverandre i gode og onde dager.

Likevel er det noen som bruker argumentet om kjønnspolaritet som et skjult reproduksjonsargument. For den eneste reelle forskjellen på likekjønnede og ulikekjønnede par er at det bare er det ulikekjønnede som kan lage barn uten assistanse.

Når vi bruker bibelske tekster til å begrunne ulike samfunnsordninger, må dette alltid gjøres med respekt og varsomhet. Enkelttekster i Bibelen er benyttet som begrunnelse for mødres kirkegang, for ikke å oppheve slaveriet i USA, for å ikke tillate kvinnelige prester.

Listen kan gjøres svært lang. På 1950-tallet ble homofili beskrevet – også i kirken – som perverst og som en samfunnsfare. Begrunnelsen var hentet fra Bibelen. Ikke mange vil bruke Bibelen på en slik måte i dag. Vår forståelse av Bibelen er i endring og vi utfordres stadig av og gjennom tekstene.

Ikke minst av Jesu bestemmelse av det dobbelte kjærlighetsbudet som lovens sentrum. Veldig mange som har endret syn i denne saken har gjort det på bakgrunn av teologisk og etisk refleksjon.

Mange prester leste Bibelen kontekstuelt og historisk-kritisk, og la større vekt på Bibelens tale om kjærlighet, ansvar og forpliktelse enn på enkelte bibelsteder som fordømte homoseksuell praksis.

Et av de relevante spørsmålene er om Paulus kjente til homofil kjærlighet, slik vi kjenner den i dag. Dette spørsmålet gis det ulike svar på.

Vi vet ikke om det er homofilt samliv han uttaler seg om i enkelte tekster, eller om han advarer mot en form for maskulin promiskuitet vi vet fantes i enkelte miljøer i antikken. Miljøer der sex og maktrelasjoner i ubalanse fikk fritt utløp, slik vi også kjenner det i vår tid, som #MeToo- varslene har tydeliggjort.

Mange legger stor vekt på at Jesus i Matteus 19:4-5 sa at mennesket var skapt som mann og kvinne, og ser det som en begrunnelse for ulikekjønnet ekteskap. Men mange holder fast ved dette Jesus-ordet, og overser at det er en begrunnelse for forbudet mot skilsmisse i 19:6-9.

Jesu ord mot skilsmisse har ikke hindret svært mange kristne, også konservative kirkesamfunn, i å bryte med Jesu ord og å anerkjenne at skilsmisse noen ganger kan være nødvendig og riktig.

Uansett kan vi i dag ikke overta ekteskapsordninger fra Jesu tid, ordningene må alltid prøves mot den grunnleggende kristne etikken, slik det kommer så tydelig til syne i Jesu vekt på kjærligheten.

Et av de viktigste budskapene fra Jesus i samlivsspørsmål er at det finnes ingen moralske smutthull. Ingen av oss går helt fri, heller ikke den som samlivsetisk sett har alt på det tørre – ytre sett. Jesu ord rammer oss alle, og gir ikke noe grunnlag for å definere at umoralen består i én bestemt adferd eller samlivsform.

I denne saken har vi et godt læremessig grunnlag: Bispemøtets flertallsuttalelse og dets samlivsetiske utvalg. Ikke minst gjennomgangen av de bibelske grunnlagstekstene er presis, nyansert og faglig overbevisende.

Til grunn for bispemøtets uttalelse ligger utredningen «Sammen». Her finnes en reflektert, faglig god gjennomgang av bibelske tekster som har relevans for forståelsen av ekteskapet og homofili.

Ofte hører vi i debatten at vi kan ikke som kirke plutselig forandre en lære om ekteskapet som har stått uforandret i to tusen år. Men for det første har vi ingen uforandret lære om ekteskapet.

Utredningen påpeker hvordan lære og praksis om ekteskapet har forandret seg gjennom kirkens historie. Og for det andre er det jo slik at en luthersk kirke alltid tar etiske og læremessige valg.

Valgene må være bibelsk inspirert og godt teologisk begrunnet, men det er viktig å huske at vi tar læremessige valg. Det gjør alle som uttaler seg i denne saken. Ingen i denne saken har ikke valgt holdning!

I denne saken må vi gå til kjernen av forståelsen av ekteskapet og kjærligheten og livet og Bibelen. Det har bispemøtet gjort, og den læremessige avklaringen innebærer at kirken anerkjenner likekjønnet samliv.

Dette lå til grunn da Den norske kirke for ett år siden vedtok en ny liturgi som kan brukes av alle. Kirken valgte å sette evangeliet i sentrum og lot kjærligheten seire.