Å ta skapelsesberetningen på alvor
Det er helt greit at kristne kritiserer evolusjonslæren. Selv er jeg også kritisk. Men argumentasjonen må være seriøs. Vi bør rett og slett vite hva vi snakker om , skriver Espen Ottosen.
Flere har kritisert mitt Frispark i Dagen 12. april. Dessverre har noen tillagt meg et feilaktig syn.
For eksempel hevder Per Bergene Holm (Dagen 22/4) at jeg avviser at de første kapitlene i 1. Mosebok er «historiske hendelser» og antyder at jeg mener at «Jesus og Peter var vel barn av sin tid og visste ikke bedre». Dette er grovt feilaktig.
Jeg ønsker å ta hele Bibelen på alvor. Nettopp derfor vil jeg ikke lese skapelsesberetningen som om den er hentet fra en naturfagsbok. I så fall leser jeg teksten med moderne, vestlige briller. 1. Mosebok innledes slik:
«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene. Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.»
Hvor lenge var jorden «øde og tom»? Det sier ikke teksten. Blant annet derfor har mange bibeltro kristne åpnet for at jorden kan være langt eldre enn seks tusen år.
Mye kunne vært sagt om hvordan vi bør forstå de første kapitlene i Bibelen. Her er ikke plassen for å gå inn i detaljer. Jeg skriver mye om temaet i boken «Hvorfor skriver ikke Gud på himmelen?» Der forklarer jeg også hvorfor syndefallet bør betraktes som en historisk realitet.
Både Per Bergene Holm og andre virker til å tenke at den som mener skapelsesdagene kan være lenger enn 24 timer forkaster Bibelens autoritet. I så fall blir mange flere enn meg rammet. Både Ole Hallesby, Carl Fr. Wisløff, Øivind Andersen, Jon Kvalbein, Asbjørn Nordgård og Ingolf Kanestrøm har avvist at vi må stå overfor ordinære dager. Det er sterkt beklagelig om de som forsvarer ung-jord-kreasjonisme signaliserer at spørsmålet må handle om bibeltroskap.
Selv ønsker jeg å kjempe i mot alle som bruker naturvitenskapen for å angripe troen på Bibelens Gud. Her står jeg gjerne sammen med Per Bergene Holm, Andreas Årikstad og andre som har kritisert min artikkel. Men jeg minner om at de aller fleste kristne som avviser evolusjonslæren ikke mener at jorden maksimalt er ti tusen år gammel.
Jeg er klar over at mange dyktige bibeltolkere har forstått skapelsesdagene som 24 timer lange. Det er ikke riktig, slik flere påstår, at jeg betrakter alle disse som konspiratoriske. Jeg har også sans for ung-jord-kreasjonister som argumenterer med naturvitenskapelig tyngde.
Men realiteten er at få kristne naturvitenskapelige eksperter mener jorden er mindre enn ti tusen år gammel. I mai traff jeg ekteparet Sigrid og Siegfried Scherer (begge med doktorgrad i biologi) som i en årrekke har vært profilerte ung-jord-kreasjonister. Nå tenkte de annerledes. Det gikk på deres integritet løs å avvise at livet på jorden kunne være mer enn ti tusen år gammelt. Men de fastholdt Bibelen som Guds ord og avviste evolusjonslæren.
I boken «Six days that divides the world» forteller John Lennox at Martin Luther bastant avviste at jorden gikk rundt solen. For Luther kolliderte en slik forståelse med Josva 10,13 der det fortelles at solen stod stille over Ajalons dal. Det måtte vel bety at solen til vanlig beveget seg, ikke jorden? Når jeg leser Per Bergene Holms sterke kritikk av alle som lytter til naturvitenskapen, spør jeg hvordan han ville møtt en kristen som i dag argumenterte som Luther? Burde eneste tema være bibeltekstene? Eller bør det vitenskapen forteller også tas i betraktning? Forstår han Josva 10,13 annerledes enn Luther?
Kristne bør ha som utgangspunkt at Bibelen og naturvitenskapen ikke kommer i konflikt med hverandre. En generelt vitenskapsfiendtlig holdning er problematisk siden Gud ga mennesket i oppdrag å underlegge seg verden. Det må bety at vi kan utforske naturens lovmessighet og dra nytte av dens ressurser.
Det betyr ikke at alle naturvitenskapelige teorier bør aksepteres blindt. Vi må fastholde at menneskers livssyn kan påvirke tolkningen av vitenskapelige funn. Ingen forskning er nøytral. Men når vi forlater teologiens banehalvdel, og mener noe om dagens naturvitenskap, er det viktig med kunnskap også om biologi og fysikk.
Selv har jeg for lite kunnskap til å bruke vitenskapelige argumentasjon mot evolusjonslæren. Jeg våger ikke påstå, slik for eksempel Årikstad gjør, at «massive vitenskapelige innvendinger mot evolusjonsteorien» dysses ned i «main stream-media eller main stream-akademia» (Dagen 15/4). Bare den som virkelig kjenner debatten for og imot evolusjonslæren har forutsetninger for å trekke en slik konklusjon. Jeg tror få teologer er i stand til å slåss - på den naturvitenskapelige banehalvdel - mot alle de med doktorgrad i biologi som forsvarer evolusjonslæren.
Selvsagt skal alle kristne frimodig fastholde Gud som skaper og Bibelens sannhet. Men vi bør være åpne for å drøfte hvordan ulike bibeltekster bør forstås. Og begynner vi å uttale oss om naturvitenskap, bør vi vite hva vi snakker om.