Debatt

NATURLIG: Delegatene til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte i mai ble servert løvetannsaft.

Å ta vare på naturen er det motsatte av å være radikal

Publisert Sist oppdatert

Miljøpartiet De Grønne har stort livssynsmangfold. Det som forener oss, er også det som forener de fleste religioner og livssyn: Å ta vare på jordkloden, mennesker og dyr – selve livet. Det gjelder uavhengig av hvordan vi tror dette livet ble til.

Det handler om et grunnleggende syn på vårt ansvar for å handle i denne verden. Martin Luther sa: «Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.» Profeten Muhammed sa at selv om verdens ende var nær, skulle man gjøre seg ferdig dersom man var i ferd med å plante trær.

Det er dette ansvaret for å handle som driver oss i De Grønne, uansett hvor håpløs situasjonen skulle se ut.

Forvalteransvaret kan tolkes noe ulikt avhengig av øyet som ser, men det er mye mer som forener enn skiller.

Kristendommen lærer at vi skal ha respekt for å forvalte skaperverket og at vi skal ta oss av de fattigste. Vi skal ta vare på våre egne, men vi skal også se ut over vår egen familie og vårt eget land, og hjelpe mennesker i nød og i krise.

I Koranen kan vi lese: «Sannelig, skapelsen av himlene og jorden er større verk enn skapelsen av menneskene. Men folk flest vet det ikke.» Islam legger til grunn at mennesket er en khalifa, en forvalter eller stedfortreder, med et spesielt ansvar for å ta vare på jorden. I Koranen står det også at det er forbudt å mishandle dyr og ødelegge naturen.

Det er mange som er opptatt av at lykken ikke finnes i overforbruk og det materielle.

Koranen advarer i tillegg mot sløsing av ressurser og blir en viktig påminnelse om nødvendigheten av å redusere vårt enorme forbruk.

Buddhismen og hinduismen vektlegger natur og miljø, og respekten for liv står svært sterkt.

Disse religionene forbyr ikke å spise kjøtt, men det oppfordres til vegetarisk kosthold, og i praksis spiser flesteparten plantebasert mat.

Naturreligionene gjør klart at fjell, elver og landskap kan være hellige – og dermed løftes de ut av kost-nytte-kalkylenes kalde regnskap. Det er en type vern vi ikke har i Norge, i motsetning til bl.a. Sverige, og er noe MDG har foreslått for flere samiske hellige fjell og natursteder.

I sekulære livssyn finner man inspirasjon i vårt felles arvemateriale og slektskapet mellom livsformene. Dette kombineres med menneskets iboende etiske verdisyn for å fremme fellesskap, omsorg og ansvar for hverandre og livsgrunnlaget vårt.

Å konservere betyr å ta vare på. Det å ta vare på naturen og vårt felles livsgrunnlag er faktisk det motsatte av å være radikal og spille hasard med framtiden. Det er mange som er opptatt av at lykken ikke finnes i overforbruk og det materielle, eller bruk og kast av ressursene vi har.

Vi er i Norge vant til å tenke de politiske skillelinjene og «blokkene» mellom venstre og høyre, eller mellom «konservative» og «liberale». For oss i De Grønne er det ingen motsetning mellom det å ta vare på de svakeste og det å jobbe for et samfunn som tar vare på vårt felles livsgrunnlag. Vi er uavhengige av de gamle blokkene og trives best i den grønne blokka godt plassert i sentrum av norsk politikk.

Miljøpartiet De Grønne vil skape et samfunn hvor vi har gode liv på tvers av tid og rom.

Vi vil skape et bærekraftig samfunn som tar vare på kloden og menneskene og dyra som bor på den og trygge en framtid for kommende generasjoner. Vi vil strekke ut en hånd til folk med ulike livssyn for å snakke om hvordan vi sammen kan få til det.

Kristoffer Robin Haug, stortingsvara og lederkandidat for Miljøpartiet De Grønne

Ernst-Modest Herdieckerhoff, varaordfører for De Grønne i Lørenskog

Eivind Hoff-Elimari, varaordfører for De Grønne på Nesodden

Jens Måge, nestleder for De Grønne i Asker

Powered by Labrador CMS