| Debatt
Å tro på Jesus, er det å ha tro på hans prosjekt og ikke hans person?
TIE: Liljen på marken og fuglen under himmelen fungerer slik sett som læremestere i ordets rette forstand, og vi må ta formaningen på fullstendig alvor: av disse skal vi lære å tie, skriver Simon Gaarde Hansen.
Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
En av mine nærmeste venner og en felles teologistudent sendte meg følgende melding: «Å tro på Jesus [kan være] å ha tro på Hans prosjekt, ikke Hans person?»
Meldingen påførte meg en hel del refleksjoner fordi den slår inn i hjertet av mitt trosliv. Jeg har nemlig vært innom samme tanke selv! Og hva blir egentlig forskjellen mellom (1) å tro på Jesu prosjekt og (2) å tro på Jesu person?
Problemet for meg er dette: jeg evner stadig ikke Jesu kjærlighet, og jeg virker til å stadig behøve Jesu kraft, eller i det minste en tro på Jesu kraft, for å kunne leve ut hans prosjekt. De tidene jeg mister troen på Jesu metafysiske virkelighet, da mister jeg også evnen – fordi jeg mister viljen – til å elske. Eller rettere sagt, min evne til å elske blir kvalitativt uensartet: den blir forbundet med forestillinger om meg selv, og skal jeg elske dypt, blir den forbundet med en utrolig forpliktelse fra min side.
