Å utsette seg for Gud

I høst var jeg på retreat. Selv om jeg grugledet meg, kunne jeg denne gangen heldigvis kjenne at stillheten og frakoblingen fra alle digitale flater og omverdenen gikk litt lettere enn da jeg var på min første retreat i 2017.

Den gangen var jeg ikke forberedt på den abstinensen og det tomrommet som ventet meg i møte med stillheten. Jeg hadde sett for meg litt ro og hvile, et slags mini-spaopphold, midt i en heftig menighetsplanting. God undervisning og tur, kombinert med deilig mat og drikke.

Dette var noe helt annet. Under hele retreaten skulle vi være helt stille, en hel uke. En faste og frakobling fra mobil, mac, iPad, musikk, ingen kontakt med omverdenen eller nettet, og ingen prat verken under måltider eller mellom.

Utenom morgenmesse, tidebønn, undervisning og mat, var vi overlatt til oss selv inne på et bitte lite rom med køyeseng, som jeg dunket hodet i hver gang jeg la meg på senga. For meg var det et fullstendig sjokk. De første dagene opplevdes som detoxing. Jeg hadde dundrende hodepine og jeg lå for det meste i fosterstilling og sov meg gjennom de første dagene. Jeg var helt drenert og tappet i møte med denne totale stillheten.

«Det vil komme en tid da mennesket vil måtte bekjempe støy like ubønnhørlig som kolera og pesten», skrev nobelprisvinner Robert Koch i 1905.

Det er rart. Vi mennesker trenger stillhet, likevel går vi langt i å møte stillheten med mot-lyd, i form av f.eks. mobil, airpods og nettbrett. Vi har både en motstand og en lengsel etter stillhet. I livet med Jesus har stillheten en naturlig plass. Stillheten er hjelpemiddel til å komme til seg selv og til Gud.

Jesus søkte også stillheten. I en periode hvor det var hektisk for både ham og disiplene, samler han dem, og i Markus 6,30–31 står det:
 «Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: 'Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!' For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.»

En trenger ikke nødvendigvis hvile lenge. «Kom med meg – litt», sa Jesus.
 I Bibelen finner vi stadig Jesus i stillhet, sammen med sin far, sammen med Gud.

«Guds morsmål er stillhet. Alt annet er dårlige oversettelser», sier sentreringsbønnens far og presten Thomas Keating. Da er det ikke rart vi mennesker trenger stillhet.

Flere steder oppfordrer Gud oss til å være stille. Midt i alt som skjer. Ofte når vi tenker at det faktisk burde være handling og på tide med både reaksjon og aksjon, ber Gud heller sitt folk om å være stille.

Som når israelsfolket er i ørkenen og egypterne nærmer seg. Foran dem er det bare et stort hav og ingen åpenbar utvei. Da sier han:

«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille» (2 Mosebok 14,14).

I Jesaja 30,15 står det: 
«For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.»

Stillhet var ikke lett den gangen heller, med andre ord.

Livets spill

Det er vel noe av det vi alle kjemper med, å være stille når alt rundt oss blinker og roper at vi bør gjøre det motsatte. 
I retreat velger vi stillhet over en periode og faster fra alt som forstyrrer den, slik at den indre linsen kan gi en klarere utsikt og innsikt. 
Å utsette seg for Gud, kaller de det som skjer under retreaten. De stoler fullt og helt på at i stillheten vil Gud gi den enkelte det den enkelte trenger.

Nå har vi ikke alle mulighet til å reise på en ukes retreat. Men vi kan alle finne litt tid i vår hverdag. Gud ser våre liv og ser hvilke muligheter og begrensninger vi har, og han finner veier inn til våre hjerter der vi er og i det vi står i. 
For det handler om å gi rom, gi plass. Stillhetens store spørsmål er ikke hva vi ikke vil høre, men hva vi lengter etter å høre, sier Tomas Sjødin i boken «Lyden av stillhet».

Og det er her stillheten er god. Den gir rom og pauser, som igjen gjør det lettere å høre, se og oppfatte både Gud og en selv klarere.

I stillhet er vi sammen med Gud. Det vil gjøre noe med oss.

Så utsett deg for Gud!