Debatt
Å være hjemme med barn er ikke urettferdig, men en gave
Det har den siste tiden pågått en debatt om «tradwives». I denne debatten kunne jeg ønske å påpeke noe helt grunnleggende, nemlig at det å føde og ta seg av barn mens de vokser opp er noe naturlig for kvinner.
Jeg legger her til grunn at situasjonen vi har i dag, hvor kvinner forventes å ha en yrkeskarriere mer eller mindre på lik linje som menn, er mulig på grunn av prevensjon. Hadde vi ikke hatt prevensjon, ville de fleste kvinner fått barn tidligere, og den enkelte kvinne ville få flere barn enn i dag. Det ville ikke være mulig for de fleste kvinner, tror jeg, å jobbe i den perioden av livet mens barneflokken økte og de minste fortsatt var små.
Selv om begrepet «tradwife» har flere sider ved seg (hvor «tradisjonell» må den rollen se ut?), ville situasjonen innebære at kvinner i større grad ville være hjemmeværende.
Man kan si at dette ikke lønner seg samfunnsøkonomisk eller at dette fratar kvinner muligheter i livet. Og ikke alle kvinner ønsker dette. Samtidig er det ganske opplagt at det på sikt lønner seg samfunnsøkonomisk at vi får flere barn, og kanskje kan det være at det å ha en forelder hjemme for mange barn ville bidra til en tryggere og bedre barndom.
Flere barn i nabolaget, mer tid som familie, mer overskudd til hverandre som par og foreldre, og kanskje sterkere psykisk helse blant barn og unge. En bieffekt ville dessuten være at man innad i familiene måtte vende mer på krona og leve mer nøkternt, noe vi vet vil kunne gjøre godt for miljøet og kanskje også for oss selv.
Mest av alt tror jeg likevel at dette ikke først og fremst fratar kvinnen noe, men at det gir. I rollen som mor får jo vi kvinner bruke hele oss: vår kropp til å bære fram barn og gi dem næring den første tiden. Og er vi så heldige å få mer enn ett barn, blir det to eller flere å passe på.
I alt dette trengs mennene så visst, men kanskje er det å være hjemme med barn og det som følger med av husstell, ikke en urettferdig lodd i livet, men en gave, og noe naturlig, sunt og godt. Og kanskje er dette nå i ferd med å gjenoppdages.