Debatt
Å være leirleder er ikke en menneskerett
Etter å ha lest artikkelen om «Martin» og hvordan han ble «utestengt» fra ImF Sør og Audnastrand kjente jeg på mange føleleser. Sint, trist og skikkelig skuffet.
Litt bakgrunnshistorie om meg og min kone: Jeg har «vokst opp» på Audnastrand, med en bestemor som jobbet på kjøkkenet og min mor på kontoret. Som liten gutt ble jeg med på alt. Og jeg har mange gode minner derfra.
Annonse
Barneleir og ten-leir var jo prima! Jeg var på så mange jeg kunne, og jeg husker ennå den ene ten-leiren jeg ikke var på, og hvordan jeg skulle ønske jeg var der. De første leirene husker jeg godt, og det var alltid spennende å se hvem som skulle være leirsjef. Noen husker jeg bedre enn andre, men så kom Åge. Og for en mann! Han var den store helten.
Jeg var med som leder så ofte jeg kunne, spesielt hvis Åge spurte. Hvis Åge skulle ha leiren, da var jeg aldri i tvil om jeg skulle være med som leder.
At jeg ble med i BUR (Barne- og Ungdomsrådet) lå i kortene lenge. Det var klart jeg skulle det! Det var veldig lett å svare ja da jeg fikk spørsmålet om å stille til valg der. Det var gode tider.
Kona mi, Anette, er også ei leirjente til beinet. Alltid på leir – om hun måtte være på rom alene, så reiste hun på leir likevel. Så du kan godt si at leir har definert mitt liv i sært stor grad.
Da vi giftet oss i 2014, hadde hun ett ønske om jobb: ønsket om å jobbe med barn og ungdom. Det elsket hun!
Og du kan tro det varmet mitt hjerte når Anette, min kone, fikk jobb på Audnastrand som barne- og ungdomsarbeider med hovedfokus på leirarbeidet.
Vi var et team på leirene. Hun, helt rå på planlegging, organisering, sosialisering med ledere og nye deltakere. Og jeg, en som ikke tar seg så høytidelig, kan gjerne gi beskjeder med og uten mikrofon, elsker humor, men er også streng og autoritær når det trengs. Jeg hadde jo lært av Åge.
Så til følelsene jeg skrev om til å begynne med. Hvorfor sint? Trist? Skuffet? Skuffet fordi et av mine store idol og forbilder, selveste Mr. Leir stiller opp i en slik artikkel som ikke vil føre til noe godt for leirplassen vi er så glad i. En artikkel som jeg føler det er så lite som stemmer.
Annonse
Trist fordi, hva godt kommer ut av dette? Jeg var i barne- og ungdomsrådet da «Martin»-saken ble til, jeg støttet kretsstyrets vedtak på bakgrunn av informasjonen vi fikk. Saken ble behandlet på en ryddig måte.
Sint, fordi det legges frem som at denne saken la leirarbeidet brakk. Anette kom inn i ImF og skulle overta leirarbeidet da Åge ønsket å trekke seg mer mot forkynnelse og bort fra leir. Vi hadde mange leirer, fulle leirer, gøye leirer.
Med mange gode ledere! Selv om det kunne være utfordrende innimellom å få nok ledere i god tid før leirene, så ordnet det seg alltid. Både før og etter «Martin saken».
Vi følte vi fikk det bra til. Og elsket det! Og det var fullt trøkk helt frem til...? Tør du tippe? Noe som skjedde i 2020?
Covid. Såvidt meg bekjent ble hverken forkynnere eller kjøkkenpersonell permittert før Covid. Altså ikke på grunn av «Martin»-saken og at leirene fikk en nedgang.
Jeg var nettopp leder på barneleir. Andre til fjerde klasse. Det var så stor pågang at nå må de sette opp flere leirer for det kullet. Nå er deltakerne på vei tilbake etter Covid!
Når det gjelder ten-leiren som ble avlyst/nedgradert til dagsleir: Når leirarbeid ligger brakk i rundt to år på grunn av en pandemi, så må det bygges opp. Stein for stein. Dette er det nok flere av Dagens lesere som kjenner til.
Som sagt satt jeg i barne- og ungdomsrådet da denne saken ble tema. Da vi skulle møte kretsstyret i styremøtet for å snakke om saken, var jeg klar for kamp. Jeg var klar for å kjempe mot urett som var skjedd.
Annonse
Møtet startet med at Ommund Tveit gikk gjennom saksgangen. Jeg fikk hakeslipp! Saken som ble lagt frem og argumentasjonen som ble brukt var helt i tråd med hvordan jeg tenker leirarbeid skal drives, og ikke slik det var blitt fortalt meg før møtet.
Jeg forstår ikke hvordan vi kan oppleve en sak så ulikt? Kretsstyret hadde jo ikke handlet feil. Jeg gav tydelig beskjed om hva jeg mente. Jeg takket kretsstyret for hvordan saken var håndtert.
Vi har ikke leir for ledere. Vi har leir for barna. Vi ønsker at barna skal ha det trygt, vi ønsker trygge ledere og en leirsjef som kan slappe av og stole på lederne.
Jeg håper at alle som arrangerer leirer for barn, håndterer slike saker på lignende måte. Ikke ta lett på bekymringsmeldinger fra foreldre.
Ble beskjeden til «Martin» gitt på riktig måte? Nei, det er jeg enig i. Ble det tatt hensyn til hans helse? Nei. Hvorfor ikke? Fordi de som kjente «Martin» ikke ville ta ansvar da Ommund Tveit kom med saken.
For Tveit var «Martin» et navn blant leirledere. En mann som var en ressurs for leirarbeidet, men som dessverre ikke kunne være med mer.
Jeg synes det er utrolig trist at denne saken har endt opp i Dagen slik den har gjort. For hva ønsker de med dette? Det kommer ikke noe godt ut av det!
Det er alltid tre sider av en sak. Den ene, den andre og det som stemmer. Anette og jeg har vært på «begge sider» av saken og vi støtter avgjørelsen 100 prosent.
Annonse
At det skulle skje «Martin» er trist, og jeg skulle absolutt helst sett at det ble unngått, men det er ikke Audnastrand sin feil, ikke ImF sin feil og mest av alt ikke Ragnar Ringvoll sin feil.
