| Debatt
Abort, fødselsrate, Jesus og barna
FRAMTIDSFUNDAMENT: Hvordan kan vi være kommet dit hen at vi ikke gleder oss over barn som er underveis, er kommet til verden, vokser opp skaper nye visjoner for fremtiden, spør Fred Andersen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Vi lever i en tid der store ideologiske og eksistensielle motsetninger preger nyhetsbildet, og der særlig menneskeverdet og menneskets identitet er satt i spill. Den 3. desember ble revisjon av Lov om selvbestemt abort vedtatt i Stortinget med overveldende flertall for utvidelse av retten til selvbestemmelse fra uke 12 til uke 18. Etterpå ble vedtaket feiret med marsipankake på Youngstorget.
Lov om selvbestemt abort satte allerede i 1977 menneskets identitet som art under press. «Hvem er vi, hvor kommer vi fra, og hvor skal vi hen?» Fosteret ble den gangen i den politiske debatten definert som «ikke menneskelig». I dag vet vi mye mer om embryologi. Fosteret er et menneske i vekst og modning. Og likevel ble revisjon av loven vedtatt med ovasjoner.
Den amerikanske journalisten Christine Emba har i siste nummer av det katolske tidsskriftet St. Olav en tankevekkende artikkel om den demografiske utviklingen i den vestlige verden (Grunnen til at folk ikke får barn, s 16 – 20). Her fremgår det at fruktbarhetsraten (antall fødsler per kvinne i fruktbar alder) i USA falt fra 3,6 i 1960 til 1,62 i 2023. I 2023 var den 1,46 i EU-landene og kun 0,72 i Sør-Korea. I Norge er den nå 1,4. En fruktbarhetsrate på 2,1 gir et stabilt folketall.
