Debatt
Abort og kvinners rett til å bestemme over egen kropp
Lov om selvbestemt abort ble vedtatt 30. mai 1978 og trådte i kraft året etter. Loven gir kvinnen rett til selvbestemt abort fram til uke 12.
Siden 1979 og til og med 2023 har det blitt utført 638.165 aborter i Norge. Det betyr at i gjennomsnitt er det hvert år utført 14.181 aborter i denne perioden. I 2023 ble det i gjennomsnitt født 144 barn pr. dag, mens det i gjennomsnitt ble utført 49 aborter pr. arbeidsdag.
Hvordan er fosterdrap i et så stort omfang mulig i et sivilisert samfunn som har et humanistisk og kristent verdigrunnlag som fundament?
En viktig forklaring er at menneskeverdet til fosteret blir redusert. Da blir fosteret gjort til et objekt som ikke trenger å behandles som menneske.
Før nazistene gjennomføre holocaust, startet de en systematisk dehumaniseringsprosess rettet mot jødene og andre uønskede grupper. Disse folkene ble etter hvert sett på som objekter som ikke hadde livets rett. Sentrale nazister kombinerte sin såkalte kristne tro med drap på jøder og andre grupper som de mente ikke hadde livets rett. De ble avfotografert smilende i sine kirker sammen med sine familier.
Dehumaniseringen av fosteret kan gjøres på mange måter. I Norge og i mange vestlige land ble dehumaniseringen av fosteret introdusert på en indirekte måte på 1970-tallet. Det ideologiske premisset var at kvinnen selv skulle bestemme over egen kropp. Bak en slik ideologi ligger forestillingen om at fosteret ikke er et menneske, men et objekt som kan fjernes dersom det ikke passer inn i kvinnens livssituasjon.
Man bruker ikke begrepet fosterdrap, men velger i stedet ordet abort. I dag er hovedbetydningen av ordet abort å ta bort eller fjerne fosteret utført av helsepersonell i sykehus.
Arenaen for abort er lukkede rom der ingen andre enn helsepersonell er til stede. Folk som går forbi et norsk sykehus med kvinneklinikk, er lite bevisste på at i dette sykehuset blir det hver uke utført en rekke fosterdrap.
Under siste verdenskrig lå tyske landsbyer ikke langt unna konsentrasjonsleirene. Men folk hadde liten bevissthet om hva som foregikk. Etter krigen tvang general Eisenhower befolkningen til å komme og se med egne øyne hva som hadde foregått i deres umiddelbare nærhet.
Kanskje burde stortingspolitikere vært til stede under en abort. Det kunne gitt dem førstehåndskjennskap om hva en abort innebærer- De burde selv være vitne til det de selv har stemt for på Stortinget.
Det er lett å slå fast at fosteret har et annet DNA enn kvinnen. Det dreier seg ikke lenger om kvinnens kropp. En graviditet resulterer i to liv med ulikt DNA. Livet til det nye individet starter fra det øyeblikket befruktning finner sted. Men i denne saken har ideologien likevel fått forkjørsrett på bekostning av vitenskapelig kunnskap og etiske vurderinger. Etikken er overlatt til kvinnen selv.
Dette fører til at fosteret i praksis er uten rettsvern. Vektleggingen av kvinners rett til selvbestemt abort setter til side grunnleggende etiske vurderinger.
Det har tatt 45 år å venne folk til at abort inntil uke 12 egentlig er en god ting. Politikere på Stortinget er i hovedsak enige om å beholde abortloven fra 1978. Fra et befolkningsmessig og etisk perspektiv betyr det lite om man tar livet av barnet sent eller tidlig i svangerskapet.
Den 23. august i år la regjeringen fram nytt forslag til abortlov. Dette forslaget gir kvinnen rett til selvbestemt abort inntil uke 18. Det er all grunn til å tro at antall aborter vil stige med denne loven.
I tillegg gis det adgang til fosterreduksjon. Det ene fosteret kan leve, det andre kan drepes. Denne loven er fase to i dehumaniseringen av fosteret.
En smilende helseminister som kombinerer bekjennelse av egen kristen tro med forslag til ny abortlov, kan vekke assosiasjoner som jeg overlater til leserne å trekke.