Abort uten grenser

Menneskeverdet er igjen truet, kanskje alvorligere enn noen gang, gjennom ulike innspill omkring abort og praktiseringen av abortbestemmelsene. Det skjer både internasjonalt og nasjonalt.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har gått ekstremt langt i sin nye retningslinjer med å anbefale at alle grenser for abort bør fjernes. I praksis vil det kunne åpne for abort helt fram til fødsel.

I Nederland har parlamentet endret loven og fjernet den obligatoriske betenkningstiden ved abort-søknader. Det betyr i at kvinner nå kan få utført abort på dagen.

Her i landet kommer abortnemndene opp til ny debatt etter at regjeringen nylig har oppnevnt sitt 13 personer sterke abortlovutvalg. Innen halvannet år skal utvalget legge fram en utredning med blant annet forslag til alternativer til dagens nemnd-system. Abortnemndene, som består av to leger, tar i dag stilling til søknader om å få utført abort i perioden 12. til 18. svangerskapsuke.

Abortlovutvalget blir også bedt om å legge fram «et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides».

Vi deler bekymringen som organisasjonen Menneskeverd har uttrykt i den forbindelse. De skriver i uttalelse at «vi er bekymret for at mandatet om å «vurdere alternativer til dagens abortnemnder» legger en for sterk føring i retning av å utvide abortgrensen.»

Det er en betimelig bekymring sett på bakgrunn av de siste årenes debatt med krav om å utvide grensen for fri abort til uke 18. I tillegg er jo dagens nemnd-ordning utsatt for massiv kritikk fra tilhengerne av selvbestemt abort.

Det som dessverre kjennetegner debatten om abortgrenser, er fraværet av etiske refleksjoner omkring fosterets menneskeverd og retten til liv. Slike vurderinger er absolutt fullstendig fraværende i de nye retningslinjene fra WHO.

Abortlovutvalget er også blitt pålagt å sammenligne norsk abortpraksis med andre nordiske land. I Sverige er grensen for selvbestemt abort 18 uker, i Island 16 uker, mens Danmark og Finland har samme grense som Norge. I Island og Finland må abortsøkende få godkjennelse av lege, men det regnes som en formalitet.

Finland har det laveste aborttallet i vårt område, mens Sverige har dobbelt så mange senaborter som Norge. Vårt naboland har det høyeste aborttallet i Norden.

Menneskeverd mener det må være en forutsetning at utvalget utreder hvorfor Sverige har så høy forekomst av senabort. De krever også større klarhet i hvilken rolle lovverket spiller for hvor mange som tar abort.

Dette er gode og nyttige innspill til det som kan lede opp til nok en kompromissløs og polarisert debatt om abort. Men heller ikke det nyoppnevnte utvalget skal forholde seg til de grunnleggende spørsmål i denne saken: Hva er et menneske, hvem har rett til liv og når oppnår et spirende liv sitt ukrenkelige menneskeverd?

En utvidelse av abortloven vil svekke fosterets rettigheter og igjen vil den svakeste part, det ufødte liv, stå igjen som taperen i debatten.