Debatt
Abortdebatten er så polarisert at nyansene forsvinner
Det er få saksfelt som lager like mye bråk og splid i Norge som debatten om selvbestemt abort. Stemplingene er mange og ordbruken krass.
Dersom du tar til orde for å stramme inn på abortloven, blir du kalt kvinnehater, konebanker og mottar trusler. Ønsker du en mer liberal abortlov, stempler abortmotstanderne deg som en barnemorder uten etisk perspektiv. Konsekvensene av en slik ordbruk er at nyansene i debatten forsvinner.
Annonse
Det er nemlig ikke sånn at de eneste alternativene er et totalforbud mot abort eller fri abort til uke 24. Abortsaken er full av nyanser og flere hensyn som bør veies opp mot hverandre. Og kanskje skal vi være ekstra takknemlige for at vi har et kompromiss med relativt bred politisk tilslutning i en såpass polariserende sak.
Den norske abortloven, nemlig «lov om svangerskapsavbrudd», ble vedtatt 13. juni 1975 og trådte i kraft 1. januar 1976. Den slår fast at det er kvinnen selv som tar avgjørelsen om svangerskapsavbrudd før utløpet av svangerskapsuke 12. Mellom uke 12 og uke 22 er tilgangen til abort begrenset, og søknaden avgjøres av en abortnemnd. Dersom fosteret er levedyktig, er abort forbudt, med mindre det er fare for kvinnens liv og helse.
De siste par årene er det ytterkantene som har fått mest oppmerksomhet i abortdebatten. Joel Ystebø, som mener Norge burde hente inspirasjon fra USA og forby abort, har fått bred dekning på utspillene sine. Det samme fikk tidligere Unge Venstre-leder Sondre Hansmark når han tilbake i 2018 foreslo fri abort til uke 24. Men det er ikke slik at dette er de to eneste alternativene.
De siste par årene er det ytterkantene som har fått mest oppmerksomhet i abortdebatten.
Personlig er jeg for selvbestemt abort. Jeg mener det er et viktig prinsipp at kvinner har rett til å bestemme over sin egen kropp. Samtidig mener jeg at fosteret burde få et gradvis sterkere rettsvern utover i svangerskapet. Fri abort fram til uke 12 er sånn sett et fornuftig kompromiss.
Samtidig er en utredning for å se på mulige alternativer til dagens abortnemnd fornuftig, flere kvinner har opplevd det nærmest som å møte i en domstol.
Alle partiene er enige om at man ønsker å få ned aborttallene, men det er faktisk ikke slik at en strengere abortlov er det mest effektive tiltaket for å få ned aborttallene. Gode velferdsordninger, gratis prevensjon til unge og god rådgivning underveis i svangerskapet er det aller viktigste. Kvinnen må få trygghet underveis i svangerskapet og en reell mulighet til å bære fram barnet dersom hun ønsker det.
En polarisering av abortdebatten og hard ordbruk fører også til at viktige debatter forsvinner helt. Hvorfor snakker vi ikke mer om at 9 av 10 velger å ta abort dersom en får vite at fosteret har downs syndrom? Det sier mye om holdningene og fordommene som eksisterer i samfunnet vårt mot mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Vi har alle et ansvar for å bidra til et anstendig ordskifte. Og kanskje er det spesielt viktig i debattene om komplekse og følelsesladde saker som abortspørsmålet. Abortdebatten er rett og slett for viktig til å polarisere ytterligere.
