Frispark
Abortgrensa må bestå
I haust skal Stortinget ta stilling til forslag om ny abortlov. Saka om å utvide grensa for fri abort har splitta regjeringa. Dette har vore velkjent, partia meiner ulike ting. Det gjeld og synet på fosterantalsreduksjon (såkalla tvillingabort). Det er ikkje noko unisont krav i befolkninga om å utvide grensa for fri abort. Eit breitt samansett segment av befolkninga er framleis sterkt kritisk.
I debatten blir det ofte framstilt som om dagens lov har lita støtte, og særleg blant kvinner. Men skal vi lytte til det kvinner seier, kan vi godt bevare dagens grense. Det er ein brei skepsis mot utviding av abortgrensa i befolkninga. Det viser SSB sin veljarundersøking i 2021. Då meinte 47 prosent av grensa for sjølvbestemt abort burde gå ved veke 12. Vel 31 prosent meinte at grensa burde gå ved veke 18, og 14 prosent svarte ved veke 22.
Annonse
Det er sterkast støtte til å utvide grensa for sjølvbestemt abort hos menn, ikkje kvinner. Eit fleirtal av kvinnene svara at dei vil behalde dagens 12-vekers grense (54 prosent av dei spurte).
I debatten blir det også gjerne sagt at vi no treng ei ny og moderne abortlov. Men dagens lov står seg på viktige punkt. Noko endrar seg faktisk ikkje med åra, som fosteret si utvikling og moralske verdi, og prinsippet om å balansere mellom kvinners rett til sjølvbestemming og fosterets rettsvern. Forslaget om utviding til veke 18 er ei stor og drastisk utviding. Ved veke 12 er fosteret seks centimeter langt og veg 15 gram. Ved veke 18 er fosteret 18 centimeter langt og veg 230 gram.
Eg meiner at dagens lov er eit akseptabelt kompromiss, som har stått seg over tid. Om Stortinget vedtar å utvide grensa for fri abort, vil ein bryte ned dagens kompromissløysing. Ei lov seier mykje om verdiar. Dagens lov signaliserer at fosteret også har ein verdi. Og at den moralske verdien til fosteret aukar gradvis gjennom svangerskapet. Om ein utvid grensa til veke 18, vil fosterets vern bli sterkt svekkja.
Nokon kvinner har negative erfaringar med nemndbehandling etter dagens lov. Det skal vi ta på alvor. I Abortutvalet sin NOU kan vi lese at kvinner har opplevd møtet i nemnda som både belastande og meiningslaust. Men vi kan også lese at andre kvinner opplevde møtet med nemnda som ei støtte i eit vanskeleg val. Det vart også vist til at nemnd i nokon tilfelle kan motverke abortpress.
Eg støttar forslaget om å innføre nye nemnder, med ny samansetning og større krav til openheit i praksis. Kvinner skal bli møtt på ein god måte.
Noko endrar seg faktisk ikkje med åra, som fosteret si utvikling og moralske verdi, og prinsippet om å balansere mellom kvinners rett til sjølvbestemming og fosterets rettsvern.
Eg støttar også forslaget om å lovfeste kvinners rett til informasjon, rettleiing og oppfølging, og flytte ansvaret bort frå nemndene og over til helsetenesta. Ikkje minst er eg glad for at det er kommen inn fleire stadar i lovforslaget, om retten til å fullføre svangerskapet, blant anna i formålsparagrafen:
«Loven skal sikre gravide rett til selvbestemmelse, lik rett til abort og tilgang til trygge abortar, og at den gravide ivaretas og givast informasjon, rettleiing og støtte. Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet.»
Eit anna viktig forslag er å lovfeste retten for helsepersonell til å reservere seg mot å utføre abortinngrep. I dag er dette regulert i forskrift.
Annonse
Sjølvbestemt fosterantallsreduksjon til 18. svangerskapsveke var det også dissens om i regjering. Senterpartiets statsrådar støttar Abortutvalet som meiner at dette ikkje kan sjåast på som abort, sidan eitt eller fleire foster lever vidare, og må behandlast i nemnd. Det er eit spesialisert inngrep der ein også må ta omsyn til medisinsk faglege vurderingar. Inngrepet inneber også ein abortrisiko for attlevande barn, som gjer dette til eit stort etisk dilemma.
Abortsaka representerer ein verdikonflikt, der viktige verdiar står mot kvarandre. Abortlova må derfor vere eit kompromiss, som gjer den akseptabel for folk med ulik vektlegging av desse verdiane. Eg håpar difor at Senterpartiet sitt programstandpunkt vil nå fram når Stortinget skal handsame lovforslaget.
