Meninger
Abortlovforslaget svikter menneskeverdet
Publisert
Regjeringens forslag til ny abortlov bør vekke en dyp uro i oss. Under påskudd av å «tilpasse loven bedre til dagens samfunn», går et allerede umenneskelig lovverk et langt steg videre i å utvide sitt virkeområde.
Det er dramatisk å utvide retten til fri abort til utgangen uke 18. Forslaget gjør vondt å lese, og er fullt av selvmotsigelser. Allerede innledningen til loven er et svik: «Ny helseteknologi, fosterdiagnostikk og svangerskapsoppfølging har ikke brakt oss til et enkelt og endelig svar på fosterets verdi.»
Annonse
Dette er å tale mot bedre vitende. All forskning og all ny fosterdiagnostikk bekrefter stadig tydeligere at et foster er og blir et menneske, og kan ikke bli noe annet enn det. Skulle det da ikke være like uendelig verdifullt som de menneskene som fikk vokse opp? Skulle det da ikke ha de samme rettighetene som ethvert annet menneske?
Norske lovgivere mener åpenbart ikke det. Og grunnen er en oppkonstruert oppfatning om at «fosterets moralske status øker med dets biologiske utvikling». Nei, fosterets status som menneske og som subjekt er gitt – fullt ut – fra unnfangelsesøyeblikket. Noe annet bryter med all logikk og kunnskap.
Det er naturligvis mange svært kompliserte etiske dilemmaer knyttet til graviditeter oppstått under straffbare forhold, der kvinnens livssituasjon er vanskelig og hvor barnets fremtid er kritisk. Men det slår meg at lovgiver i all hovedsak foreslår løsninger der barnet velges bort, framfor å foreslå individuelle og kollektive hjelpetiltak som ivaretar både det uskyldige barnet, kvinnen og øvrig familie når prognosene for levedyktighet er dårlige, ved påvist utviklingsavvik, når kvinnens sosiale eller økonomiske situasjon er anstrengt, etc.
Lovforslaget forankrer et menneskesyn prisgitt subjektiv vilkårlighet, der berøringsangsten for eksistensiell smerte får råde. Dette åpner for en ytterligere skråplanseffekt, der retten til abort utvides helt fram til fødsel.
Jeg savner sterkt et perspektiv preget av ønsket om å ledsage, hjelpe og tilrettelegge for både barn og deres mødre, der man tilbyr en varmhjertet ledsagelse av begge så lenge det er liv – og så lenge det er nødvendig etterpå. Abort bør være det siste man velger, etter at alt annet er vurdert og forsøkt.
Livet er uendelig verdifullt, også når det krever overmenneskelige anstrengelser å ta omsorg for det. Og det å gå for livet, så langt råd er, lever vi bedre med på sikt.
