Debatt
Abortpillens ukjente problem
Det ble på forhånd hevdet at kontakten med helsevesenet skulle bli mye bedre, mens det motsatte ble tilfelle.
Abortpillen tar hvert år livet av mer enn 10.000 personer i Norge. I avisen Dagen mandag 22. august i år, skrev Alice Tegle om en ny forskningsrapport som belyser dette.
Veldig fortjenstfullt å ta opp dette temaet, og veldig godt skrevet. Hun omtalte en studie som ble publisert i Sykepleien, organet for Norsk Sykepleierforbund. Studien avdekket at medikamentell abort (Abortpillen) var en vond opplevelse for mange, mens den var «ment å være et gode for kvinner.» Det ble på forhånd til og med hevdet at kontakten med helsevesenet skulle bli mye bedre, mens det motsatte ble tilfelle.
Annonse
Som et bakteppe for dette vil jeg kort si noe om abortpillens historie i Norge.
I januar 1989 var jeg ansatt som overlege ved Medisinsk avdeling ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Mitt spesialfelt var diabetes (sukkersyke). Av den grunn hadde jeg hyppig kontakt med representanten for firmaet Hoechst, som produserte diabetesmedisin. Under en samtale fortalte han meg at hans firma nå skulle lansere den første abortpillen til Norge. Jeg fant ut at hans firma var en del av det store tyske foretaket IG Farben, som jeg assosierte med produksjonen av giftgassen Zyklon B, brukt i gasskamrene i bl.a. Auschwitz i WWII.
Jeg ga da beskjed til firmaets representant at jeg kom til å boikotte hans firma, og benytte meg av synonyme preparater fra andre firma. Deretter tok jeg kontakt med kristne kolleger i Kristiansand, og i neste omgang medlemmer av Norges Kristelige Legeforening, med cirka 1.000 medlemmer. Dette kom så ut i mediene, fra lokalavisen til Dagen, Vårt Land og Verdens Gang (VG).
Min sjef på sykehuset likte det hele veldig dårlig (for å si det veldig mildt), og jeg fikk også motbør fra noen kristne kolleger, på ulikt grunnlag. Så en dag ikke lenge etter fikk jeg en telefon fra firmarepresentanten, som hadde fått beskjed fra øverste ledelse i firmaet at lanseringen i Norge ble avlyst. Stor jubel i aksjonskomiteen, og vi holdt vårt løfte om å avblåse boikotten. Oppgaven framover ble å holde øye med eventuelle nye forsøk på å innføre abortpillen.
La oss håpe at denne studien kan være en vekker for helsevesenet og føre til økt etisk bevissthet rundt abortproblemet.
Vi fikk klar melding fra sosialministeren, Tove Strand Gerhardsen, som betegnet det som «et overgrep å stoppe abortpillen».
Så litt om hvorfor jeg mente en aksjon mot abortpillen var nødvendig.
1. Utlevering av en pille ville senke terskelen for å ta abort, og føre til et økt antall.
2. Det ville svekke respekten for menneskeliv, svekke alvoret ved å ta liv.
Annonse
3. Det ville privatisere og usynliggjøre hele prosessen.
4. Det ville redusere kontakten med helsevesenet, tross forsikringer om det motsatte.
5. Medikamentet måtte tas før uke 7, noe som la press på kvinnen.
Hva har skjedd?:
Etter noen år ble abortpillen på nytt lansert, tross våre protester. Ifølge den nevnte studien, gikk de dystre spådommene i oppfyllelse. Flere av kvinnene var fortsatt i tvil om de ville gjennomføre aborten da de møtte helsetjenesten, men det var ingen å snakke med.
Flere kvinner savnet å bli spurt om de ville se på fosterbildene. Flere ble nektet å se på bildene. Det som gikk igjen var ensomhet og manglende respekt.
Konklusjon: Historien viser både hvilken makt de økonomiske markedskrefter har, og etter mitt syn hvordan abortloven har påvirket det norske samfunn i brutaliserende retning.
I tillegg viser det hva som skjer med et helsevesen og en legestand som beveger seg bort fra Guds hensikt.
Annonse
La oss håpe at denne studien kan være en vekker for helsevesenet og føre til økt etisk bevissthet rundt abortproblemet. Forfatterne av denne studien fortjener en stor takk for sitt grundige og viktige arbeid.
