Absurd å fjerne begrepet Israel fra Bibelen

Det danske bibelselskapet har produsert en ny «bibel» hvor alle referanser til Israel er fjernet, uavhengig om begrepet referer til folket eller landet. Denne nye trykksaken kalles Bibel 2020, og er lastet ned digitalt allerede i 90 land.

Elaine Duncan ved Bibelselskapet anser dette som en stor suksess i det hun omtaler som vegen til en global kirke. Begrepet Israel er nevnt 73 ganger i det Nye Testamentet og mer enn 2200 i det Gamle Testamentet.

Begrepene Jerusalem og Zion er nevnt 850 ganger i det Gamle Testamentet. Det fremstår som absurd å fjerne begrepet Israel fra Bibelen.

En av forklaringene kan kanskje spores til det Lutherske Verdensforbund og Kirkenes Verdensråd. I 2018 holdt Robert O. Smith en tale ved St Olaf College i Minnesota USA. Robert Smith er ordinert prest i den Evangelisk-Lutherske kirke i Amerika (ELCA).

Han har vært spesialrådgiver til presidenten i det Lutherske Verdensforbund, Biskop Munib Younan, direktør for Jerusalem Global Gateway og en viktig aktør i Kirkenes Verdensråd.

Foran et banner for BDS bevegelsen, uttaler han følgende: «Det gamle Israel er ikke på noen substansiell eller innholdsmessig måte relatert til dagens moderne Israel. … Det bibelske Israel har nesten ingen relevans til det moderne Israel bortsett fra den overlagte manipulasjon av hellige tekster for å rettferdiggjøre et politisk prosjekt.»

På samme konferanse uttalte den palestina-arabiske lutherske pastor, Mitri Raheb: «Det var ikke Herren Gud som gav Israel landløftet, det var Lord Balfour.» (Her ligger et ordspill i Lord God og Lord Balfour, red).

Rahib uttalte videre at «Jesus var en palestinsk jøde fra Midtøsten». Det siste er meningsløst da begrepet Palestina om landet Judea kom i år 135 e.Kr ved keiser Hadrian som følge av Bar Kochba opprøret.

Det er cirka 100 år etter Jesu død og oppstandelse. Jesus definerte seg definitivt ikke som «palestinsk-jøde», Jesus var fra Juda stamme av Israels 12 stammer. Younan er biskop i den Evangelisk-Lutherske kirke i Jordan og Det Hellige Land, hvor Raheb er pastor og ledende teolog.

Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Dette er et teologisk nivå som er så fremmed for Bibelen at det burde ligge under et religions-uvitenskapelig fakultet og ikke teologiske fakulteter.

Alvoret er at under alt dette ligger den såkalte palestinismen som er et teologisk grunnlag for en politisk bevegelse som skal undergrave og angripe Israel ved å delegitimere jødenes bibelske og historiske røtter i Det Hellige Land. Erstatningsteologien lever, dessverre, og bringer bud om ny-kirkelig antisemittisme.

Det nye er at ikke bare har kirken erstattet Israel, men palestinere har erstattet jødene. Det er ikke bare antisemittisme, men anti-israelisme. Samme sak med to ansikter, men med samme katastrofale utkomme.

Jeg ber innstendig om at mine lutherske brødre og søstre tar et kraftig oppgjør med denne vranglære med fatalt utkomme. Bibelen uten Israel er umulig. Den kristne tro har jødiske røtter, og frelseslæren er helt avhengig av en erkjennelse av Guds løfte til det jødiske folk og Israels land.

Hele Bibelen er full av løfter til jødene om hjemkomst og gjenopprettelse av folket i landet. En Bibel uten Israel er ikke en Bibel, i beste fall er det en bok om Bibelen med forfalskning av Bibelens innhold.