Advarsel om varsling i Misjonssambandet: Ingen vilje til erkjennelse og oppgjør

Vi som skriver under på dette innlegget, har alle sendt varsler om kritikkverdige forhold i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Sakene har vært knyttet til ulike nivå i organisasjonen, men alle har vært innenfor de siste 13 årene. Varslingene er ikke klager på vedtak, slik ledelsen ofte har framstilt det.

De er først og fremst varslinger om lederes manglende evne til å snakke sant, være oppriktig, vise medlidenhet og empati.

Etter tre år med stor uro om håndteringen av varsler i organisasjonen, har vi fortsatt ikke noen erfaring av at våre varslinger er tatt på alvor. De har verken blitt behandlet på en troverdig måte, eller ført til en erkjennelse og oppgjør med de påvarslede forhold.

Selv om tidligere generalsekretær har sluttet og personalleder er i permisjon, mener vi at problemene i organisasjonen ikke er løst.

Tarjei Leer-Salvesen skriver i boken De Modige. Historier om varslinger, at de dypeste endringene etter en varslingsprosess ikke består «i om noen får sparken eller ikke. Det viktigste spørsmålet er hva arbeidsplassen har lært, og om rutiner og arbeidskultur er endret etter de feilene som er blitt påpekt.» Når det ikke ser ut til å være vilje til erkjennelse og oppgjør, frykter vi at organisasjonen har lært lite og kulturen er lite endret.

Vi minner om at Misjonssambandets kontrollkomite i sin rapport skrev til generalforsamlingen i 2022:

«Komiteen har i tråd med §6 i instruksen for komiteens arbeid understreket overfor hovedstyret dets ansvar for å ta grep om situasjonen og sørge for en ledelse som er bedre i stand til å håndtere konfliktene og uroen i organisasjonen.»

Vår erfaring er at dette ikke har skjedd.

Med bakgrunn i den store uroen det har vært om dette, kjenner vi derfor på en forpliktelse til å formidle til offentligheten at vi har gitt opp videre dialog med Misjonssambandets ledelse. Samtidig vil vi advare andre mot å spille tid og krefter på å varsle om kritikkverdige forhold i organisasjonen.

Vår erfaring med represalier og negative reaksjoner gjør at vi velger å ikke stå fram med fullt navn. Avisen kjenner vår identitet.