Ærefrykt for hvilket liv?

Den tysk-franske teolog, filosof og lege, Albert Schweitzer (1875–1965) etterlot seg mange dypsindige tanker. Noen av dem, om livets mening og ukrenkelighet. Som for eksempel hans velkjente etisk prinsipp; «ærefrykt for livet.» I dypeste forstand et prinsipp om at vi mennesker skal vise respekt, ikke bare for våre medmennesker, men for alle levende vesener på vår jord.

For et alminnelig kristent menneske bør vel Schweitzers universelle etiske prinsipp også kunne harmonere godt med kristendommens grunntanke, om å vise respekt for Guds skaperverk.

Hvordan bør så et alminnelig kristent menneske forholde seg til spørsmålet om det ufødte menneskeliv så lenge livet befinner seg i morens kropp?

Fra unnfangelsens øyeblikk til evigheten er vi Guds barn. Et viktig kristen-etisk spørsmålet som da kan stilles er: Kan det være Guds mening, at våre liv her på jorden, fra unnfangelsens øyeblikk, ubetinget må være ukrenkelige?

Den norske kirkes tjenere, biskoper og prester gir ulike svar på det spørsmålet. Dessuten tilpasser den moderne kirkes kvinner og menn stadig Bibelens ord til det moderne samfunns sekulære virkelighet. Derfor tillater Kirken abort under visse omstendigheter. Og derfor kompromisser Kirken hele tiden, både med det sjette bud, med Schweitzers etiske prinsipp, og med det kristne etiske prinsipp om å vise respekt for Guds skaperverk.

I spørsmålet om tillatt svangerskapsavbrudd innebære Kirkens kompromiss med Gud, må vet det kunne forstås dit hen, at Vår Herre har gitt øvrigheten (dvs. Staten og Kirken) klokskap nok til balanseres etiske og religiøse prinsipp opp mot kvinnens biologiske, politiske og juridiske rettigheter.

Med et slikt vanskelige kristent-politisk spørsmål å hanskes med, må vi mennesker kunne håpe og tro at Vår Herre ser på spørsmålet om vern om det ufødt liv, både i en guddommelig og i en human-etisk forstand?

– Det ble forventet at vi ba om abort