Aktiv dødshjelp ødelegger menneskeverdet

Selvmord er en av de verste tragedier. Ser vi noen som forsøker å ta sitt liv, griper vi inn om vi kan. Om vi ikke lykkes, men står dem nær, kan vi kjenne på anklagen. Kunne vi gjort mer?

Det er en ryggmargsrefleks. Livet er hellig. Vi skal ikke ta liv, heller ikke vårt eget. Vi skal heller hjelpe hverandre til å komme igjennom de mørke tunnelene.

Ikke alle kulturer har opparbeidet seg dette synet på livet. Men Vestens syn på livet, er skapt av kristen tenkning. Denne er på hell. Det viser bl.a. synet på aktiv dødshjelp, eller assistert selvmord.

I Nederland hjelper helsevesenet dem som vil ta sitt liv. 5,1 prosent av alle dødsfall i landet, skyldes selvmord utført med hjelp av helsevesenet. Helt fra et menneske er 12 år gammelt, kan de under bestemte forutsetninger, få avsluttet sitt liv med en leges assistanse. Nå diskuteres det om aldersgrensen skal senkes ytterligere!

For ti år siden var det kun FrP av våre politiske partier som var for en lovendring på dette området. Nå er det ikke godt å si hva som ville skjedd ved en avstemming på Stortinget.

Dette er frihet, sier liberalistene. Folk må få rett til å velge om de vil dø eller ikke, sier de. Men om vi mener at staten blander seg litt for mye til tider, så er det vel statens kjerneoppgave å beskytte livet!

Og heller ikke den ivrigste liberalist mener det skal være en rett for alle å si de vil dø. Det må noen bestemte kriterier til. Så full frihet skjønner de fleste vi ikke kan ha. Men når så kriteriene skal listes opp, avsløres et helt nytt syn på livet.

Her skal KrF-leder Dag Inge Ulstein ha ros. Han har vært tydelig i denne debatten, og vist at om vi tillater aktiv dødshjelp, åpner vi opp for et helt nytt syn på menneskeverdet.

Kriteriene for å akseptere dødshjelp, handler oftest om uhelbredelige og langvarige lidelser. Mediene løfter gjerne fram personer med store lidelser. Disse personene kan trygle om å få lov til å dø. Og logikken er at det er barmhjertig å hjelpe denne personen til å få avsluttet sitt liv.

Men nettopp her avsløres det nye menneskesynet. Det er et hedonistisk menneskesyn, som bl.a. filosofen Peter Singer hevder. Alt moralsk, godt og rett skal måles etter om det bringer lykke og reduserer smerte. Følelsen av lykke, er livets mening. Følelsen av smerte, gjør livet meningsløst.

Da blir den funksjonshemmedes liv mindre verdt enn den funksjonsfriske. Den yngre blir mer verdt enn den eldre. Den friske mer verdt enn den syke. Når vi så bidrar til at personer som lider av uhelbredelig sykdom får dø, så tar vi bort personens smerte, og er dermed moralske.

Etter et kristent menneskesyn, er livet ukrenkelig. Du skal ikke slå hjel! Det er Gud som bestemte din fødselsdag, og han bestemmer din dødsdag. Livet er hellig. Hver dag er en gave. Så lenge du lever, har Gud noe han vil si deg, og noe han vil med deg. Smerte eller lykke gjør ingen forskjell. Livet er like verdifullt. Ofte kan Gud bruke nettopp smerte til å fremme sin vilje i og gjennom deg. Gud kan bruke den med dårlig helse, likeså vel som den med god helse.

Vi er kalt til å lindre folks smerte, men kan ikke gjøre det med å drepe.

Aktiv dødshjelp fører også med seg mange vonde dilemma. En lege tvinges til å avgjøre om personen skal leve eller dø. Han blir også nødt til å gi den dødbringende «hjelpen». Det strider mot hele helsevesenets «ånd». De er satt til å gi livshjelp, ikke dødshjelp.

Det setter også den som lider i et stort dilemma. Han kan føle seg til belastning, og kjenne på det som en velgjerning for andre om han forlater livet.

Det er en del valg det er godt om vi ikke har. Å velge om vi skal dø eller ikke, er ett av dem.

Fire gode grunner for å utrede dødshjelplovgivning i Norge

Eutanasi – drap på gamle og syke