Kronikk
VIRKELIG NORSK: Holdningene i Norge er imidlertid paradoksale. Det er relativt liten skepsis til islam, men 40 prosent er enige i at «norsk familiebakgrunn er viktig for å være virkelig norsk», skriver Hans Morten Haugen. Bildet er fra Grønland i Oslo, en bydel som har en stor andel innvandrere, blant den største i landet.
Tore Meek / NTB
Aktive kristne i Norge og Sverige mest positive til innvandrere
I både Norge og Sverige er det personer som er kirkemedlemmer, men ikke kirkeaktive, som er mest skeptiske til innvandring. I Danmark er det de aktive kristne som er mest innvandringsskeptiske.
En avhandling som jeg i februar forsvarte ved Universitetet i Oslo, drøfter de tre skandinaviske majoritetskirkenes respons på innvandringspolitikk, med særlig vekt på perioden 2000–2021. Denne perioden faller sammen med det som ofte omtales som religionens tilbakekomst i offentligheten, og den økte omtalen av religion medfører ikke nødvendigvis positiv omtale av religion.
Samtidig ser vi også i Skandinavia en større åpenhet for religionens positive rolle i samfunnet, der 40 prosent av innbyggerne i både Norge og Sverige ønsker samfunn som i større grad ønsker å satse på kristne verdier, og 58 prosent av innbyggerne i Danmark vil støtte opp om den kristne kulturarven.
Dette er tall som kirkene burde være glade for. Samtidig er det viktig å kjenne til at de fleste av de som støtter opp om kristne verdier og kristen kulturarv forholder seg til kristendom som identitet mer enn som tro. Tall fra Sverige viser at de som bekrefter å ville støtte opp om kristne verdier har større skepsis til innvandring.
