Aldri mer Holocaust

Lørdag 27. januar markerer vi Holocaustdagen til minne om da russiske styrker i januar 1945 frigjorde de siste 7000 overlevende fangene i konsentrasjonsleirene Auschwitz-Birkenau. I Auschwitz ble mellom 1–1,5 millioner mennesker brutalt myrdet, de fleste var jøder, men det var også sigøynere, russere og polakker. I 2005 bestemte FN at 27. januar skulle være en internasjonal minnedag for Holocaust, og dagen markeres mange steder i Norge.

Under 2. verdenskrig opplevde vi et bunnivå i menneskehetens sivilisasjonshistorie. Naziststyret utryddet planmessig om lag seks millioner jøder. Hvordan kunne dette skje?

Jeg undrer meg over hva som skjedde med de overlevende jødene fra leirene. De ble stående sist i køen da hvite busser fraktet de frigjorte fangene hjem. Mange steder opplevde jødene å bli tatt imot med forakt og utestengelse. De kom hjem til plyndrede hjem og måtte kjempe en årelang kamp for å få tilbake hus og eiendeler. Jødehatet satt fast hos mange, selv etter at man var klar over jødenes skjebne under krigen.

Selv ikke Holocaust klarte å ta liv av antisemittismen. Fordommer mot jøder ligger som en giftig understrøm i vår historie, og kirken må ta sin del av ansvaret for å ha spredd vrangforestillinger og fordommer mot jødene opp gjennom århundrene. Dette ble tematisert i forbindelse med reformasjonsmarkeringen i 2017.

Holocaust var mulig fordi gamle, stereotype forestillinger om jøder som «de andre» ble legitime og heiet fram av rasistiske og nasjonalistiske strømninger i mellomkrigstiden. Det ble akseptabelt å diskriminere og trakassere jøder, og fysiske angrep på dem ble ikke straffet. Nazistregimet skilte mellom «oss» og «dem, og stengte de som ikke hørte til «oss» ute fra samfunnet, først gjennom stigmatisering og diskriminerende lovgivning, senere ved fysisk adskillelse og til slutt utryddelse.

Holocaustsenteret gjennomførte nylig en undersøkelse om holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2017. Selv om den viser gledelige tegn til mindre antisemittisme i Norge i dag enn for noen år siden, dokumenterer undersøkelsen at fordommer og skepsis til jøder, og i enda større grad til muslimer, er utbredt i den norske befolkningen. Undersøkelser dokumenterer holdninger blant muslimer til jøder som er bekymringsfulle, kanskje skyldes dette manglende kunnskap blant innvandrere om jødenes historie. Vi har fått en handlingsplan mot antisemittisme, og det er alles ansvar å følge den opp.

Jeg blir skremt når minoritetsgrupper i Norge forteller om sine erfaringer om mistenksomhet og utestengelse i ordelag som minner om gufs fra mellomkrigstiden. Sammenblanding av religion, etnisitet og nasjonalisme er på frammarsj flere steder i verden i dag. I Europa lefler høyrepopulistiske partier med gammelt tankegods. Det fanges også opp her hjemme. Kunnskap om historien og om Holocaust er ingen garanti mot antisemittisme. Men historieløshet er livsfarlig.

KOMMENTAR: «Vi skal gi Guds ord videre, men også fortellingen om Guds folk og hvordan de har blitt behandlet», skriver...Posted by Dagen on 16. januar 2018

HOLOCAUST: «Den som glemmer historien, må leve den om igjen» står det på en brakkevegg i Auschwitz. Her er tips til...Posted by Dagen on 16. januar 2018

Jehovas Vitner - trailer JEHOVAS VITNER: Nå kan du bli med på innsiden av Jehovas Vitners senter i Ytre Enebakk, Akershus, og få et innblikk i hvordan trossamfunnet ble forfulgt av nazistene. *Trykk på linken for å se hele videoen: http://www.dagen.no/Inspirasjon/den-lilla-trekanten/En-annerledes-historie-om-Holocaust-488606Posted by Dagen on 10. juni 2017