Debatt
Åleskjær bommer om jødiske skrifter og Peters bibelsyn
David Åleskjær skriver i et debattinnlegg i Dagen 11.03.23 om hvordan Peters syn i Jaffa og den påfølgende dåpen i Kornelius' hus viser Peter at åndelige opplevelser veier tyngre enn Bibelens ord, særlig Det gamle testamente. Dette prinsippet, mener han, bør gjøre seg gjeldende særlig i spørsmålet om tjenestedeling. Men er det egentlig det vi leser om i Apostelgjerningene 10?
Som skriftbevis anfører Åleskjær Apg 10:28 – Hvor Peter sier til Kornelius: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk.» Dette hevder Åleskjær kommer fra de jødiske, hellige skriftene, «som i dag utgjør GT», og viser at Peters syn tilsidesetter Guds tidligere åpenbaringer. La oss se nøyere på påstandene:
1 – Forbyr Det gamle testamente jøder å omgås eller besøke noen fra et annet folk?
Jeg er ikke kjent med at GT har et slikt forbud. Jeg har heller ikke klart å finne en bibelkommentar som kan koble denne påstanden til et vers i GT. Om vi tenker oss om, hadde Moses selv en ikke-jødisk kone. David handlet tømmer fra Libanon. Salomo tok med glede imot dronningen av Saba, og i sin innvielsesbønn av tempelet, ser han fram til at også de som ikke tilhører Israelsfolket skal kunne tilbe Israels Gud (1. Kong 8:41). Havnen som Peter ser ut over når han får synet i Apg 10, er også kjent fra GT som havnen som profeten Jona dro ut fra på vei til Ninive – Ikke Israel.
Følgelig kan det ikke være GT som blir tilsidesatt av Peter i Apg 10.
2 – De jødiske hellige skriftene = GT?
«De jødiske hellige skriftene» inkluderer GT, men verkene i Talmud er i dag viktigere. Påstanden om at de jødiske hellige skriftene er lik GT, eller motsatt, er i beste fall svært misvisende.
3 – Forbyr de jødiske, hellige skriftene (utenom GT) jøder å omgås andre folkeslag?
I Talmud oppfordres det til å ta vare også på mennesker av andre folkeslag. Forbudet mot å omgås hedninger ser derfor heller ikke ut til å komme fra de jødiske, hellige skriftene. Tvert imot: «Det ble sagt: I byer hvor jøder og hedninger bor sammen, skal de som samler inn almisser fra jøde og hedning, sørge for at både jøde og hedning blir ivaretatt. De skal besøke jødiske og hedenske syke, begrave de jødiske og hedenske døde, og trøste sørgende jøder og hedninger» (Jerusalem Talmud Demai 4:3:8), «Vi begraver døde hedninger, trøster deres sørgende og besøker deres syke» (Mishneh Torah, Halchot 14:12). Flere eksempler finnes.
Hvilken regel er det da Peter bryter?
Datidens fariseere hadde tolkninger av Moseloven som gikk mye lengre enn Moses selv. Dette var et klart mål i deres skrifttolkning: Loven var som en vakker hage, og fariseerne ville bygge et gjerde rundt den. I noen tilfeller ville de også bygge et gjerde rundt gjerdet. Mye av Jesu forkynnelse er et oppgjør med nettopp dette. Sånn sett sparker Åleskjær inn en åpen dør, men ikke den døren han tror.
Loven var som en vakker hage, og fariseerne ville bygge et gjerde rundt den. I noen tilfeller ville de også bygge et gjerde rundt gjerdet.
Det er ikke Moseloven eller GTs regler Peter bryter når han besøker Kornelius, men antakeligvis en tilleggsregel som noen praktiserte den gangen. Jesus hadde heller ingen respekt for disse, men om Skriftene sier han at de ikke kan gjøres ugyldig (Joh 10:35), at han ikke har kommet for å oppheve Loven og Profetene og at ikke den minste bokstav skal forgå (Matt 5:17f).
Å hevde at Peter bryter Moseloven når han besøker en hedning, blir derfor feil. Det er heller ikke et prinsipp som ser ut til å ha overlevd i jødenes hellige skrifter (Talmud). Peters valg om å besøke Kornelius kan dermed ikke hevdes som et uttrykk for at Skriften er tilsidesatt, og fortellingen kan ikke tas til inntekt for et bibelsyn som setter opplevelser over Bibelen.
Så hva var Peters syn på Skriftene, i forhold til de mange store åndelige opplevelsene han hadde? Vi trenger ikke å spekulere i det. Vi får det i klartekst i 2. Peter 1:16–21. Der forteller Peter om sitt livs opplevelse: Å se Jesus åpenbart, og høre Guds stemme si «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede».
Trumfet denne opplevelsen Peters kjennskap til Det gamle testamente? Tvert imot! «Derfor står også profetordet så mye fastere for oss.» (2 Pet 1:19).
Åndelige opplevelser kan være en gave fra Gud som styrker troen, men de gis ikke fristilt fra, og på tvers av, Guds tydelige åpenbaring i Bibelen. Bibelen, profetenes og apostlenes lære, er prøvesteinen som alle åndelige opplevelser skal prøves på. For om det finnes ulike bibeltolkninger, er bredden av såkalte åndelige opplevelser større.