Debatt
Alfsvåg svarer om arminianisme: Kan man skille mellom det Gud vil og det Gud vet?
Det kan nok hende at senmiddelalderens semipelagianere ikke ville vært udelt begeistret for den måten Gjøtterud og Aandstad Olsen gjengir deres synspunkter på.
Isak Gjøtterud og Fredrik Johan Aandstad Olsen mener at jeg i mitt innlegg i Dagen 11.4. tillegger dem en oppfatning de ikke har. Det tror jeg ikke er riktig.
At arminianismen lærer at vi er syndere som frelses av nåde, har jeg aldri betvilt. Den litt mer utførlige beskrivelse de nå gir, svarer også godt til min forståelse av arminianismen.
De skrev imidlertid selv i sitt opprinnelige innlegg at etter arminiansk oppfatning er Guds utvelgelse basert på hans forutviten om hvilken trosavgjørelse mennesker vil ta. Det er dette Luther og Calvin avviser som en uholdbar rasjonalisering av gudsforståelsen.
Slik de ser det, kan man ikke skille mellom det Gud vil og det Gud vet. På dette punkt stemmer altså den arminianisme Gjøtterud og Aandstad Olsen presenterer med den semipelagianisme Luther og Calvin tok avstand fra. Etter deres oppfatning er det bare to forhold som er vesentlige i forståelsen av troens tilblivelse, og det er det skapende gudsordet og den trosbekjennelsen det skaper.
Her er det nok Gjøtteruds og Aandstad Olsens arminianske autoriteter som skyter på stråmenn.
Når er både protestantisk arminianisme og romersk-katolsk semipelagianisme mangfoldige bevegelser med en lang historie, så vurderingene av i hvor stor grad de stemmer overens, kan nok se litt ulike ut.
Men det kan nok hende at senmiddelalderens semipelagianere ikke ville vært udelt begeistret for den måten Gjøtterud og Aandstad Olsen gjengir deres synspunkter på. Også de lærte at mennesket er en synder som frelses av nåde, og de hevdet definitivt ikke at «mennesket iverksetter frelsesverket» eller at trosbeslutningen er en selvstendig viljeshandling. Her er det nok Gjøtteruds og Aandstad Olsens arminianske autoriteter som skyter på stråmenn.
Nå vet ikke jeg om Gjøtterud og Aandstad Olsen vil anse vår tids romersk-katolske teologi som semipelagiansk. Men så langt jeg kan se, er det liten avstand mellom den forståelse av troens tilblivelse Gjøtterud og Aandstad Olsen beskriver, og den man kan finne for eksempel i den romersk-katolske katekisme.
Denne enigheten bekreftes også av dialogen mellom Metodistkirken og Den romersk-katolske kirke.