Alkohol - et samfunnsproblem
Som kristne behøver vi ikke en teologisk bekreftelse for å avstå fra nytelse av alkohol, det holder med å ta et samfunnsansvar.
På den norske TV-kanalene MAX går det en serie med tittelen Nattpatruljen. Her følger kamerateamet en politipatrulje gjennom en hel natt og dokumenterer deres arbeidshverdag. Jeg har sett en del av disse episodene og latt meg opprøre over det jeg ser. Ut av alle de oppdrag og episoder en politipatrulje håndterer på en natt tipper jeg at minst 75% av episodene involverer mennesker som er beruset, det være seg fyllekjøring, vold, slagsmål på utesteder, husbråk, osv.
Dersom vi går inn på statistikken over trafikkulykker finner vi også en urovekkende statistikk. I 22 prosent av ulykkene i 2007 var minst en av førerne ruspåvirket. Promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet.
Det er med bekymring jeg registrerer hvordan samfunnet ukritisk velger å legge til rette for at alkohol skal være tilgjengelig i så stor grad som mulig. Regjeringen har i den seneste tid kommet med to forslag som er urovekkende. For det første har de foreslått at nordmenn på utenlandsreise kan ta med seg mer vin og brennevin i sin tollfrie kvote enn tidligere.
Forslag nummer to fra regjeringen er å endre salgstiden for alkohol i dagligvarebutikkene og vinmonopolet. Hva disse forslagene vil føre til av konsekvenser for enkeltmennesker, pårørende og for det norske samfunn som felleskap, kan vi bare frykte. Selv skriver regjeringen i sitt forslag: «Dersom konsumet øker vil muligheten for skader naturlig kunne øke.»
I vår har vi alle latt oss sjokkere over at en av våre profilerte idrettsutøvere kjørte bil i alkoholpåvirket tilstand. Forsidene i tabloidavisene bar i flere dager preg av denne hendelsen. Heldigvis gikk hverken liv eller helse tapt denne gangen. Imidlertid er dette hendelser som skjer regelmessig med mindre anonyme aktører uten at det engang blir omtalt i lokalavisa. Var det forseelsen i seg selv som rystet tabloidpressen, eller var det bare enda en mulighet til å lage store typer over en allerede kontroversiell profil?
Med dette som bakgrunn er det relevant å trekke frem hvordan vi som kristen bør forholde oss til dette samfunnsproblemet.
Jeg har med bekymring registrert at de kristnes forhold til alkohol har forandret seg de seneste tiårene. Da de frikirkelige bevegelser oppstod på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, var avholdssaken en viktig tema som disse involverte seg i. I likhet med i dag var alkohol en så stor belastning for samfunnet og for enkeltmennesker at de nye frikirkelige bevegelser ikke kunne la dette tema ligge. Det å la seg omvende var i stor grad ensbetydende med også å slutte å nyte alkohol.
Det sies om den store vekkelsen som pågikk i Wales at selv hesten i gruvemiljøene fikk kjenne vekkelsen på kroppen ettersom hestedriverne ble frelst, da sluttet de å slå hesten, og de sluttet banne og sverge, noe som gjorde at hesten måtte lære seg et «nytt språk». Mye av det samme skjedde også i Norge.
En tilstandsrapport som ble offentliggjort i 2013 med tittelen «fra vann til vin» tar for seg tema bruk av rusmidler blant aktive i kristne miljø. Her kan vi lese følgende:
- Nesten halvparten av ungdommene under 18 år har smakt alkohol.
- Omkring en tredel av 20-åringene drikker jevnlig alkohol.
- En tredel er totalavholds, mens et flertall praktiserer et måteholdsstandpunkt.
- Omkring en firedel av 20-åringene har aldri drukket alkohol.
- Omkring 20 prosent av de unge i alderen 18 til 24 år drikker seg beruset en gang i blant.
- Forbruket øker med alderen: 20-åringer drikker betydelig mer enn tenåringer.
- Cirka halvparten mener at det er helt greit å ta seg et glass på byen etter et kristent møte.
- De som har foreldre som ikke drikker, drikker mindre enn andre.
Rapporten sier også at av aktivt kristne i frikirkelige miljøer er det langt færre ungdommer som drikker alkohol. Imidlertid er det et faktum at det i mange kristne ungdomsmiljø begynner å utvikle seg et problem i forhold til bruk av alkohol. Til en viss grad utøves det også drikkepress innenfor disse miljø. Vi vet også at dette ikke er noe de unge er alene om. Finkulturen blant den voksne garde har brakt med seg nytelse av vin og andre alkoholbaserte drikker som en del av kulturen.
Bibelen taler en del om alkohol. Til en viss grad balanserer den mellom advarsel og tillatelse.
Jeg vil oppfordre oss som kristne til å ta den vise kong Salomos råd til følge når han i Ordspråket 23:31-32 sier: «Se ikke på vinen, hvor rød den er, når den sprudler i begeret, når den inntas så rikelig. Til slutt biter den som en slange og stikker som en giftslange.»
Som kristne er vi satt til å være en positiv faktor inn i det samfunnet vi er en del av. Jeg tror at en del av vårt samfunnsansvar er å avstå fra konsumering av alkohol, for på den måte å gi signal om hvilket samfunn vi ønsker for fremtiden. Det er et tankekors når lederen for Evangeliesenteret sier at de sliter med å finne alkoholfrie menigheter hvor deres klienter kan finne et trygt miljø for å unngå tilbakefall.
Som kristne behøver vi ikke en teologisk bekreftelse for å avstå fra nytelse av alkohol, det holder med å ta et samfunnsansvar.