Alkoholskadene skal reduseres

Verdens helseorganisasjon (WHO) har nettopp lagt fram en ny rapport som utforsker potensialet med innføring av minimumspris på salg av alkohol. Målet er å redusere forbruk og dermed også skadevirkninger.

Konklusjonene i rapporten er entydig positive: WHO slår fast at det er dokumentert at minsteprising av alkohol reduserer alkoholforbruket i befolkningen.

De viser blant annet til Skottland hvor alkoholsalget har falt med nesten åtte prosent etter innføringen av minstepris. Rapporten sier samtidig at det ligger et stort uutnyttet potensial i dette virkemiddelet i kombinasjon med tradisjonelle skatter og avgifter.

Tiltaket vil være best egnet i mange land som vi oppsøker nettopp i disse ferietider der myndighetene ikke har hatt syn for å bruke økonomiske virkemidler for å få ned alkoholbruken.

Minimumspriser er neppe et virkemiddel som vil ha noen effekt i Norge i og med at vi allerede har en utstrakt og effektiv bruk av skatter og avgifter som bidrar til å holde prisene oppe og forbruket nede. Tidligere har for øvrig WHO brukt Norge som et vellykket eksempel når det gjelder forbud mot alkoholreklame og arbeidet for begrenset tilgjengelighet.

Her hjemme planlegger regjeringen å legge fram en ny folkehelsemelding våren 2023. Den forrige meldingen ble lagt fram av Solberg-regjeringen i 2019.

I en høringsrunde i forkant av arbeidet med meldingen, har regjeringen bedt om innspill og forslag fra en lang rekke organisasjoner og ulike hold.

Da er det verdt å legge merke til at både Blå Kors, Actis og IOGT, uavhengig av hverandre, alle tar til orde for å innføre en merkeordning av alkoholholdige drikkevarer, på linje med det som nå praktiseres for tobakksvarer.

Verdens helseorganisasjon har tidligere sendt ut retningslinjer for hvordan slik merking kan, og skal, skje. Men hittil har lite skjedd internasjonalt.

EU-kommisjonen har varslet at de vil komme med sine anbefalinger i saken en gang neste år og NHO mener at Norge bør vente på signalene derfra før det settes i verk tiltak her i landet.

Men Kreftforeningen påpeker at man allerede har kunnskap om at sju ulike kreftformer kan knyttes direkte til alkoholinntak og mener at merkingen må komme i gang så fort som mulig.

Blå Kors skriver i sitt innspill til regjeringen at det må innføres et lovpålagt krav om advarselsmerking av alkoholemballasje, med ingrediensoversikt, næringsinnhold og helseinformasjon. Som for eksempel informasjon om sammenheng mellom alkohol og kreft.

Rusfeltets samarbeidsorganisasjon Actis krever det samme med spesifisering av farer forbundet med graviditet og bilkjøring.

Det viktigste i denne saken er at WHO signaliserer en aktiv holdning når det gjelder innsatsen mot alkoholforbruk og dermed redusert skadeomfang.

Støre-regjeringen har lovet at den, som del av folkehelsemeldingen, vil lage en ny strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Da er nye tiltak rettet mot alkoholforbruket vesentlige innsatsfaktorer.